Sulfonamider, svovelholdige organiske forbindelser. Mange sulfonamider er brukt som legemidler mot infeksjonssykdommer, også kalt sulfapreparater. Flere tusen sulfonamider har blitt syntetisert og utprøvd, men bare rundt 50 har fått betydning i terapien og ca. 20 er stadig i bruk.

Sulfonamider inneholder sulfonamidogruppen –SO2NH2, hvor de to hydrogenatomene kan være byttet ut med forskjellige grupper. Sulfonamider som brukes i medisinen, er derivater av sulfanilamid, H2NC6H4SO2NH2.

Sulfonamider virker ikke bakteriedrepende, men bakteriostatisk idet de hindrer syntesen av folinsyre som er en nødvendig faktor i dannelsen av bakterienes nukleinsyrer. De brukes for det meste i kombinasjon med antibiotika eller i behandlingen av ukompliserte urinveisinfeksjoner.

I 1932 oppdaget G. Domagk at det røde azofargestoffet prontosil hadde en uttalt antibakteriell virkning. Det ble senere klart at virkningen skyldtes at prontosil i organismen ble omdannet til sulfonamidet sulfanilamid, som var den aktive forbindelse. I 1937 ble det første sulfonamidpreparat med god effekt mot lungebetennelse innført i Storbritannia. Det var sulfapyridin, som senere ble avløst av sulfatiazol, sulfadiazin, sulfamerazin, sulfametizol o.fl. Etter at penicillinen kom i bruk i 1940-årene, ble sulfonamidenes bruksområde etter hvert kraftig begrenset.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.