Sulfonamider, svovelholdige organiske forbindelser. Mange sulfonamider er brukt som legemidler mot infeksjonssykdommer, også kalt sulfapreparater. Flere tusen sulfonamider har blitt syntetisert og utprøvd, men bare rundt 50 har fått betydning i terapien og ca. 20 er stadig i bruk.

Sulfonamider inneholder sulfonamidogruppen –SO2NH2, hvor de to hydrogenatomene kan være byttet ut med forskjellige grupper. Sulfonamider som brukes i medisinen, er derivater av sulfanilamid, H2NC6H4SO2NH2.

Sulfonamider virker ikke bakteriedrepende, men bakteriostatisk idet de hindrer syntesen av folinsyre som er en nødvendig faktor i dannelsen av bakterienes nukleinsyrer. De brukes for det meste i kombinasjon med antibiotika eller i behandlingen av ukompliserte urinveisinfeksjoner.

I 1932 oppdaget G. Domagk at det røde azofargestoffet prontosil hadde en uttalt antibakteriell virkning. Det ble senere klart at virkningen skyldtes at prontosil i organismen ble omdannet til sulfonamidet sulfanilamid, som var den aktive forbindelse. I 1937 ble det første sulfonamidpreparat med god effekt mot lungebetennelse innført i Storbritannia. Det var sulfapyridin, som senere ble avløst av sulfatiazol, sulfadiazin, sulfamerazin, sulfametizol o.fl. Etter at penicillinen kom i bruk i 1940-årene, ble sulfonamidenes bruksområde etter hvert kraftig begrenset.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.