En sukkersaks eller sukkertang er et redskap som ble brukt til å dele opp raffinert sukker eller kandissukker (brunsukker) i mindre biter.

Sukkersaksene stammer fra en tid da raffinert sukker var presset sammen i kjegleformede sukkertopper. Disse måtte deles opp i passende stykker. Grovdelingen ble ofte gjort med en øks; det ble også laget små økser til dette formålet. Den videre oppdelingen foregikk så ved hjelp av sukkersaksene.

Håndtakene på sukkersakser og andre tenger har mye til felles. I kjeften har sukkersaksen to rette eller avrundede egger som går mot hverandre uten å møtes helt.

Det er to hovedtyper av sukkersakser. Den ene typen holdes i hånden som en annen saks eller tang. De har gjerne en fjær som holder kjeften åpen til den klemmes sammen. Den andre typen er montert fast på en plate eller en liten kasse. De mest avanserte har en gjennomhullet plate under saksen som lar fint sukker passere ned i en skuff.

I norske kilder nevnes sukker første gang i slottsregnskaper fra begynnelsen av 1500-tallet. Da erkebispens folk arresterte Nils Lykke våren 1535 og låste inne hans eiendeler, fikk han blant annet beholde en sukkertopp. Sukker var lenge en luksusvare utenfor vanlige folks økonomiske rekkevidde. Sukkeret gikk for en stor del til konfekt og syltetøy.

Ved midten av 1700-tallet fikk man sukkerraffinaderier i flere norske byer, men det viste seg vanskelig å konkurrere med utenlandsk produksjon. Utover 1800-tallet økte konsumet av sukker sterkt i likhet med forbruket av kaffe. At man nå i Europa hadde lært seg å fremstille sukker av sukkerbeter og ikke var så avhengig av importert rørsukker, førte til at prisen sank.

Selv om det i Sverige ble laget sukkertopper helt frem til andre verdenskrig, ble det lenge før det vanlig å kjøpe sukkerbiter og strøsukker som var ferdig til bruk. Sukkersaksene ble museumsgjenstander.

  • Fredrik Grøn: Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og opp til vår egen tid. Oslo 1942.
  • Jane Fredlund: Stora boken om livet förr. Västerås 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.