De tre vanligste styringsmodellene er MRP (og MRP II), Kanban og OPT.
MRP (Material Requirements Planning) er et opplegg for materialbehovsberegning. Utgangspunktet er enten kundeordrer eller salgsprognoser. Basert på stykklister (oversikt over hvilke komponenter produktet består av) og antatte ledetider utarbeides en terminplan for montasjer og produksjon av komponenter som benyttes for beordring av produksjon. MRP er basert på trykk-prinsippet.
MRP er et rent behovsberegningsopplegg som senere ble utvidet til å omfatte produksjonskapasitetsplanlegging. Denne versjonen kalles MRP II (Manufacturing Resource Planning) og utgjør da et mer komplett opplegg for produksjonsstyring.
MRP og MRP II er videreutviklet til et digitalt informasjonssystem som betegnes ERP (Enterprise Resource Planning). ERP er et integrert styringssystem som dekker alle prosesser i bedriften. ERP og er i dag i vanlig bruk i hele næringslivet.
Kanban er et rent beordringsprinsipp som er utviklet i Japan av Toyota. Når produksjon av en komponent starter, får den en etikett i form at et kort (kanban) som følger komponenten gjennom de ulike bearbeidingsstasjoner langs materialstrømmen. Når den er ferdig produsert i siste stasjon, tas kanban av og sendes tilbake til første stasjon der det utløser produksjon av neste komponent. Kanban-styring er basert på sug-prinsippet.
OPT (Optimised Production Technology) er et styringskonsept basert på flaskehalser. I enhver produksjonskjede langs materialstrømmen er det en stasjon (flaskehals) som begrenser kapasiteten. Det er denne som bestemmer produksjonstakten. OPT kartlegger disse flaskehalsene og lar disse styre beordring av nye komponenter. Dette betegnes også flaskehalsstyring og arbeider etter sug-prinsippet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.