strømvekt

SI-enheten for elektrisk strøm er ampere (A), som tidligere ble definert ut fra kraften mellom to rette, parallelle, strømførende ledere. Ettersom vanlige måleinstrumenter for strøm blir kalibrert ved hjelp av kjente spenninger og resistorer (elektrisk motstand), gir de bare et relativt mål for strøm; dessuten blir målingene unøyaktige. For å bestemme absolutt strømstyrke ved måling av kraften mellom rette, parallelle, strømførende ledere må man benytte strømvekt

For å måle strømstyrken benyttes sylindriske spoler med en størrelse og form som gjør det mulig å utføre nøyaktige beregninger av sammenhengen mellom strømmen gjennom spolene og kraften mellom dem. Metoden ble først brukt av den britiske fysikeren Lord Rayleigh i 1884, men mest brukt er en variant utviklet av Ayrton-Jones. Måleoppstillingen består av to store sylindriske, fastmonterte spoler med felles vertikal akse (den ene like over den andre), og en tredje, litt mindre sylindrisk, bevegelig spole som plasseres midt mellom de to faste spolene, og festes til undersiden av den ene skålen i en skålvekt. Den bevegelige spolen forbindes med en fleksibel, tvunnet kabel, og strømmen som skal måles, sendes gjennom de tre spolene i serie, først med samme retning for strømmen i de ytre og den indre spolen, og deretter med motsatt strømretning i de ytre spolene. Vekten balanseres ut når det ikke går strøm i spolene. Når strømmen settes på, vil magnetfeltet fra de faste spolene frembringe en aksialt rettet kraft på den bevegelige spolen, og kraften måles ved ny utbalansering av vekten.

Presisjonsstrømvekter der slike målinger kan utføres med stor nøyaktighet, finnes ved flere standardiseringslaboratorier, blant annet ved National Institute of Standards and Technology (NIST) i USA, og ved National Physical Laboratory (NPL) i Storbritannia. Usikkerheten i målingene kan anslås til ±3 · 10⁻⁶.

• ampere
• elektrisk strøm