strykestikke

Bryne (hein) av tre med innlagt slipestoff fra Trøndelag av . Gjengitt med tillatelse
Strykestikke av eik fra Vest-Agder av . Gjengitt med tillatelse

En strykestikke er en flat stikke med håndtak som ble brukt til å finbryne ljåer. Denne form for bryne ble først og fremst brukt i områder der man brukte tynsleljåer, det vil si ljåer som ble kvesset ved å hamre eggen mot et fast underlag.

Faktaboks

Også kjent som

brynestikke, ljåstikka, kvåtestikka, sandstikke, stråka og smekastikke

Bruken

Strykestikken var laget av et hardt materiale som for eksempel eik. Når den skulle brukes, ble bladet på stikken fuktet med vann eller innsmurt med et klebrig stoff som tjære, kvae eller honning fra et humlebol. Strykestikken ble så stukket inn i fin sand eller en maurtue. Den kunne også få et tynt lag med knust glass, aske eller sand fra slipesteinen. Med slipemiddelet på plass, ble stikken ført raskt over eggen på samme måte som man bruker et slipestål til kniver.

Strykestikke ble brukt i områder der brynestein var mangelvare. Noen steder var det vanlig å bryne med steinbryne først og så finbryne med strykestikken.

Geografisk ser det ut til at strykestikken har hatt sitt sentrale område i Sør-Norge. På Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge har den ikke vært i vanlig bruk.

En variant

Et bryneredskap som i Leksvik i Trøndelag ble kalt «gubbhein», var et trestykke med håndtak og en uthulet spalte. Dette tomrommet ble fylt med finkornet sand eller slipeor (sand fra slipesteinen) som var blandet sammen med harpiks som bindemiddel.

Littteratur

  • Hans Petter Evensen: Slå med ljå. Bruk av håndredskap i blomstereng og annen slåttemark. Sollia forlag 2015.
  • Audun Dybdahl: Fôr, fe og melkestell i eldre tid. Arbeidsmåter og redskaper i Steinkjer-regionen. Steinkjer 1985.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg