Stryking vil si å fjerne krøller og bretter fra klær før bruk, å forme ull (pressing) og glattgjøring i forbindelse med søm av klær.
I private husholdninger brukes elektriske strykejern med eller uten damp. Disse har termostat, og såle enten av aluminium eller rustfritt stål. Sålen kan også være plastbelagt.
I profesjonelle vaskerier brukes stryking med strykejern bare til vanskelige partier som rynker og folder. Tidligere har en rekke ulike redskaper vært i bruk.
Tekstilfibre tåler temperatur ulikt. Fuktige tekstiler tåler høyere temperaturer enn tørre. Silke kan krølle og bli misfarget. Noen syntetiske fibre kan smelte, mens andre, som polyester, tåler høye temperaturer. Bomull tåler også høye temperaturer, og høye temperaturer er nødvendige for å få tekstiler i bomull glatte.
Vedlikeholdsmerkingen inneholder opplysninger om stryketemperatur. Symbolet er et strykejern med et antall prikker som indikerer maksimal temperatur.
Strykejernet ble oppfunnet i Frankrike på 1500-tallet, men ble brukt parallelt med eldre redskap som glattesteiner og mangletrær i Norge fra 1600-tallet og fremover. Strykejern ble tidligere laget i støpejern og varmet opp på ovnen eller ved å bli fylt med glødende kull. Noen jern ble varmet opp ved at et glødende støpejernstykke ble lagt inn i et hulrom i jernet.
Elektrisitetens gjennombrudd i hjemmene hører mellomkrigstiden til. I 1920 hadde to tredeler av alle norske hjem elektrisk belysning. Dette var først bare elektrisitet til lys, men ved hjelp av en vender kunne strømmen isteden benyttes til et strykejern. Strykejernet ble det første av de elektriske apparatene som preget husarbeidet. Etter andre verdenskrig dominerte de elektriske strykejernene av rustfritt stål eller aluminium. Effekten på husholdningsstrykejern er vanligvis 750 til 1000 watt.
Dampstrykejernet dukker opp i lærebøker i husstell på 1960-tallet. Dampstrykejern inneholder en vannbeholder. Dampen kommer ut gjennom huller i strykejernets såle. Noen dampjern kan også dynke tekstilene gjennom en dusjanordning foran. Dampstrykejern er som regel tyngre enn vanlige elektriske strykejern. Bruk av slike jern kan erstatte presseklede for pressing av ull og gjøre stryking av bomull enklere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.