Strupehodet, ligger midt på halsen, foran svelget. Øverst danner strupeporten overgangen fra svelget, nederst går det over i luftrøret. Strupehodet har et skjelett av brusker. Den største er skjoldbrusken. Den består av to sideplater som fortil møtes i en kjøl, «adamseplet». Nedre kant av skjoldbrusken er forbundet med ringbrusken (cartilago cricoidea). Denne er lav foran. Bak hvelver den seg opp i en plate mellom skjoldbruskplatene. På øvre kant av platen sitter to små pyramidebrusker (cartilago arytenoideae). Fra nedre fremre hjørne av hver av disse går et elastisk bånd fremover til bakflaten av kjølen på skjoldbrusken. Sammen med slimhuden, som er stramt festet til dem, danner båndene de sanne stemmebånd (plicae vocales). Åpningen mellom stemmebåndene kalles stemmespalten (glottis). Strupehodet har mange fine muskler som kan bevege bruskene i forhold til hverandre og derved forandre lengden og spenningen av stemmebåndene og bredden av stemmespalten (jfr. stemmen).

Ovenfor de sanne stemmebånd ligger de tykkere og bløtere falske stemmebånd. Fra øvre del av vinkelen mellom de to skjoldbruskplatene stikker det elastiske strupelokket (epiglottis) opp bak tungeryggen. Strupelokket og to sidefolder av slimhuden begrenser strupeporten. Sidefoldene og de falske stemmebånd er rike på kjertler og meget ømfintlige. Ved sterk irritasjon knipes de sammen fra sidene og stenger for glottis og de nedre luftveier. De er også tilbøyelige til å svulme opp. Ved irritasjon av strupeportens omgivelser utløses hoste. Ved svelging blir strupehodet trukket frem og opp, samtidig som tungeryggen skyves bakover og trykker strupelokket ned over strupeporten så denne stenges av fra matveien. Det samme skjer ved brekning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.