Strophomenider er en utdødd brachiopode-orden i klassen Rhynchonelliformea. Den omfattet tallrike paleozoiske arter, blant annet i Norge og på Svalbard. Ordenen levde fra ordovicium til perm, og i alt cirka 400 slekter er kjent.
Strophomenida er kanskje den mest varierte brachiopodgruppen av alle. Typisk for strophomenider er en relativt flat eller konkavokonveks skallform, hvilket betyr at overskall og underskall er nær hverandre under mesteparten av dyrets vekst, stedet for å gi en mer kuleaktig form, som hos de fleste andre brachiopodgrupper. Hos noen former (Leptaena) vokser skallene rett fram en stund, avbrutt av en brå endring av vekstretningen oppover (cirka 90 grader), hvor skallene så fortsetter å vokse nær hverandre.
Hos andre former, som Megastrophia og Plectambonites, vokser skallene nær hverandre til de danner en innhul halvkule, mens atter andre, som Leptostrophia, blir helt flate. Hos noen overpaleozoiske strophomenider (richthofenoider) blir ofte det ene skallet svært dypt og fastsementert til bunnen, mens det andre skallet danner et tynt lokk. De mest typiske strophomenidene i karbon og perm er Productidene, med store og tykke konkavokonvekse skall med lange pigger som forankrer skallet på myk havbunn.
Det er vanskelig å finne trekk som er felles for hele gruppen, men et slikt trekk er de såkalte pseudopunctae – små pigger som vokser innover i skallet og gir innsiden et utseende som svært grovt sandpapir. Et annet fellestrekk er en kraftig, todelt cardinalprocess, en utvekst bakerst i skallet som forankrer skallets åpningsmuskler.
I Norge er strophomenidene vanlige fossiler fra mellomordovicium til mellomsilur i Oslofeltet (særlig plectambonitider og Leptaena) og i karbonavsetningene og permavsetningene på Svalbard (Linoproductus og lignende).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.