Strophomenida, utdødd brachiopodeorden i klassen Rhynchonelliformea. Omfattet tallrike paleozoiske arter, bl.a. i Norge og på Svalbard. Levde fra ordovicium til perm, og i alt ca. 400 slekter er kjent.

Strophomenida er kanskje den mest varierte brachiopodgruppen av alle. Typisk for strophomenider er en relativt flat  eller konkavo-konveks skallform, det betyr at over-og underskall er nær hverandre under mesteparten av dyrets vekst, i stedet for å gi en mer kuleform som hos de fleste andre brachiopodgrupper. Hos noen former (Leptaena) vokser skallene rett fram en stund, avbrutt av en brå endring av vekstretningen oppover (ca. 90o), hvoretter skallene fortsetter å vokse nær hverandre. Hos andre former som Megastrophia og Plectambonites vokser skallene  nær hverandre til de danner en innhul halvkule, mens atter andre, som Leptostrophia, blir helt flate. Hos noen overpaleozoiske strophomenider (Richthofenoider) blir ofte det ene skallet svært dypt og fastsementert til bunnen, mens det andre skallet danner et tynt lokk. De mest typiske strophomenidene i karbon og perm er Productidene, med store og tykke konkavokonvekse skall med lange pigger som forankrer skallet på myk havbunn.

Det er vanskelig å finne trekk som er felles for hele gruppen, men et slikt trekk er de såkalte pseudopunctae, små pigger som vokser innover i skallet og gir innsiden et utseende som svært grovt sandpapir. Et annet fellestrekk er en kraftig, todelt cardinalprocess, en utvekst bakerst i skallet som forankrer skallets åpningsmuskler.

I Norge er strophomenidene vanlige fossiler fra mellomordovicium til mellomsilur i Oslofeltet (særlig plectambonitider og Leptaena) og i karbon- og permavsetningene på Svalbard (Linoproductus o.l.).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.