Strekkode, elektronisk lesbart merkesystem, der kombinasjoner av tykke og tynne streker representerer ulike sifre. Lesingen foregår meget raskt og nøyaktig ved hjelp av en laserscanner eller lyspenn.

Strekkoder har etter hvert funnet anvendelse i mange sammenhenger der rask og nøyaktig registrering av enhetsdata er viktig. Meget utbredt i butikk- eller lagersystemer, der koden angir varetype, produsent, produksjonssted og produksjonsdato, vekt osv. Bruk av strekkoder i et butikkdatasystem gjør det mulig å utføre en rekke viktige operasjoner samtidig: Idet kodene scannes i kassen vil datasystemet hente prisen inn fra et elektronisk arkiv og slå denne inn i kassaapparatet, ajourføre salgsstatistikken og sende melding til lagersystemet om at beholdningen av den bestemte varen er redusert med én enhet.

Det finnes to internasjonale normer for strekkoding, den europeiske EAN og den nordamerikanske UPC (Universal Product Code). De fleste systemer kan lese begge typer koder.

J.H Phillips, Brian A. French og Svenn Rommerud sto for implementeringen- og utviklingsprosessen av varekodesystemet Universal Product Code (UPC) i Europa. UPC hadde sin parallell til det tyske Ban-L-systemet(lesepenn) og det franske Gencod. Svenn Rommerud arbeidet på daværende tidspunkt som informasjonsdirektør i IRMA AS og forsto viktighet av en effektiv informasjonsstrøm mellom detaljhandelen og leverandørene. Svenn Rommerud, J.H Phillips og Brian A. French mente det ville være meget beklagelig om vi fikk forskjellige systemer i Europa. Spesielt Svenn Rommerud arbeidet for gjennomslag for UPC og holdt flere foredrag over hele Europa blant annet på Sainsburys generalforsamling i London.April 1974 ble European Code Council stiftet i Paris. Rådets viktigste oppgave var å finne fren til en felles kode for Europa. Svenn Rommerud ble medlem av Rådet sammen med representanter fra 11 andre land.

Siden første halvdel av 2000-tallet er det utviklet en teknologi med små radiobrikker som kan brukes til å merke varer og gjenstander på samme måte som strekkoder, som kan avleses automatisk uten berøring, bare ved overføring av lange tallkoder over radio. Denne teknologien, kjent som RFID (av eng. radio frequency ID-tags), har støtt på problemer, blant annet i forhold til prisen på brikkene, og når et stort antall merker skal avleses i et avgrenset område på kort tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.