strandvortemelk

Plantene har mange stengler som er noe forgreina og som ender i tette, gulgrønne blomsterstander. Plantene er ofte mellom 50 og 150 centimeter høye. Bladene er et par centimeter breie og om lag tre til fire ganger så lange. Plantene har rikelig med melkesaft. Det er vanlig at plantene, særlig stenglene, blir rødlige utover i sesongen.

Blomsterstanden består av skjermer av de små samlingene av flere enkjønna, reduserte blomster som artene i vortemelkslekta har (se vortemelk for detaljer). Hos strandvortemelk er de gule støttebladene under de små blomsterstandene fargerike signaler til pollinatorer. De gule nektariene bidrar også til den visuelle oppmerksomheten. Nektariene blir ofte rødlige seint i blomstringa. Fruktene er treromma kapsler med lave vorter på utsida.

Som de fleste vortemelkarter er strandvortemelk førsthunnlig innad i hver av de små blomsterstendene. Selv om overføring av pollen innad i de små blomsterstendene er lite sannsynlig, vil pollen lett kunne overføres mellom de ulike blomsterstendene. Når sjølbefruktning allikevel ikke forekommer skyldes det at pollenet hos strandvortemelk ikke spirer på egne arr (sjølinkompatibilitet). Plantene er dermed avhengige av pollinatorer for å produsere frø og frukt.

Besøkere som er observert hos strandvortemelk inkluderer fluer, biller, veps, blomsterfluer, bier og maur.

Strandvortemelk har flere tilpasninger for spredning av frøene. De tørre kapslene sprekker opp og kaster frøene ut fra planta. I tillegg har frøene elaiosom slik at de kan blir fraktet lenger fra morplanta ved hjelp av maur. Frøene har også luftvev slik at de flyter i vann og vil kunne fraktes avgårde med elvevann eller havstrømmer.

I Norge vokser strandvortemelk langs havstrender, men lenger sør i Europa er breddene av store elver plantenes vanlige voksesteder. Arten finnes i store deler av Europa og østover til vestlige Asia, men den ikke vanlig, trolig fordi elvebredder er utsatt for terrenginngrep.

I Norge er dette en sørøstlig art. Den finnes som ganske vanlig på havstrender fra svenskegrensa til Mandal, men er funnet på ganske få steder videre vestover til Karmøy. Det er også noen enkeltfunn lenger nord på Vestlandskysten til Fedje. Strandvortemelk har økt sin utbredelse i seinere tid.

• vortemelkfamilien
• plante
• Planteliv i Norge