Strandtufter, også kalt hvalertufter eller fjæremannstufter, er en kulturminnetype som særlig er kjent fra Hvaler i Østfold, men som også forekommer nedover den svenske vestkysten, i Vestfold, i sørlandsskjærgården og videre oppover på vestlandskysten. Det dreier seg om mindre hustufter på ytterkysten og på større og mindre holmer, som ofte fremstår som ringer lagt opp av større steiner, eller bare som ryddede flater i rullesteinsbeltet. Ved Oslofjorden kalles disse kulturminnene gjerne for hvalertufter («tomningar» på svensk side av grensen), mens man på Vestlandet helst betegner dem som «fjæremannstufter». På Sørlandet har disse kulturminnene forskjellige navn: «steinhus», «kott» og «hytter».

Da tuftene i Østfold for første gang ble omtalt i arkeologisk sammenheng omkring 1870, mente man at de måtte være fra steinalderen, ettersom de var så primitive. Der man senere har undersøkt strandtufter arkeologisk, har det imidlertid vist seg at dateringene varierer fra eldre jernalder til 1800-tallet, men med et tyngdepunkt i vikingtid og tidlig middelalder.

Tuftene ligger slik til at det er rimelig å sette dem i sammenheng med fiske, og det finnes vanligvis ett eller flere båtopptrekk i tilknytning til tuftene. Noen steder ligger tuftene samlet i større grupper, der mange mennesker må ha holdt til samtidig, noe som gjør det relevant å tale om vær, altså en sesongmessig bosetning med vekt på fiske og fangst. Den vestlandske betegnelsen fjæremannstufter viser til «fjæremenn», altså fjordmenn, og fra historisk tid vet man at folk som bodde inne i fjordene, overnattet i små buer på ytterkysten i forbindelse med fiske.

Mange av lokalitetene i Østfold og nedover Bohuslänkysten kan trolig knyttes til middelalderens store sildeinnsig der.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.