strandtufter

Artikkelstart

Strandtufter er en kulturminnetype som består av mindre hustufter ytterst på kysten og på større og mindre holmer, som ofte fremstår som ringer lagt opp av større steiner, eller bare som ryddede flater i rullesteinsbeltet. Strandtufter er særlig er kjent fra Hvaler, men forekommer også nedover den svenske vestkysten, i Vestfold, i sørlandsskjærgården og videre oppover på vestlandskysten. Ved Oslofjorden kalles disse kulturminnene gjerne for hvalertufter («tomningar» på svensk side av grensen), mens man på Vestlandet helst betegner dem som «fjæremannstufter». På Sørlandet har disse kulturminnene forskjellige navn: «steinhus», «kott» og «hytter».

Faktaboks

Også kjent som

hvalertufter, fjæremannstufter

Da tuftene i det daværende Smaalenenes amt for første gang ble omtalt i arkeologisk sammenheng omkring 1870, mente man at de måtte være fra steinalderen, ettersom de var så primitive. Der man senere har undersøkt strandtufter arkeologisk, har det imidlertid vist seg at dateringene varierer fra eldre jernalder til 1800-tallet, men med et tyngdepunkt i vikingtid og tidlig middelalder.

Tuftene ligger slik til at det er rimelig å sette dem i sammenheng med fiske, og det finnes vanligvis ett eller flere båtopptrekk i tilknytning til tuftene. Noen steder ligger tuftene samlet i større grupper, der mange mennesker må ha holdt til samtidig, noe som gjør det relevant å tale om vær, altså en sesongmessig bosetning med vekt på fiske og fangst. Den vestlandske betegnelsen fjæremannstufter viser til «fjæremenn», altså fjordmenn, og fra historisk tid vet man at folk som bodde inne i fjordene, overnattet i små buer på ytterkysten i forbindelse med fiske.

Mange av lokalitetene i det tidligere Østfold og nedover kysten av Bohuslän kan trolig knyttes til middelalderens store innsig av sild der.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg