Strandkarse, Lepidium latifolium, er en innført art i korsblomstfamilien. Den er 30-80 cm høy og vokser på grusstrand, strandeng og tangvoller. De nedre bladene er brede og tannete, og de øvre er linjeforma og sagtannete. Helt øverst på stengelen har bladene hel kant. Blomsterstanden er rikt forgreinet med mange små, hvite og 4-tallige blomster. Hele planta er snau, bortsett fra de linseforma skulpene  som er spredt håra.  Planta har effektiv frøreproduksjon, og frøene spres stort sett med havstrømmer. I tillegg har den effektiv vegetativ formering gjennom rotstokker

Strandkarse kommer opprinnelig fra Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den synes å ha hatt tre dokumenterte innførsler til Norge: med ballast til Oslo i 1862, med korn til Moss i 1920, og med korn til Stange kornsilo i 2003. Den første og den siste innførselen førte ikke til noen ytterligere spredning. Hele dagens utbredelse, som omfatter hele Oslofjorden og noe nedover Agderkysten, synes å stamme fra den vellykkete innkomsten og etableringen i strandsonen i Moss. Spredningen synes bare å ha skjedd i sjøen, med strømmer. Arten nærmest eksploderte på 1980-tallet og er nå en trussel i strandsonen. Den endrer hele strukturen i vegetasjonen fra et flerarts-system til en tilnærma monokultur. Der den slår til på strandeng overvokser den alt annet fordi den skaper et nytt og mer høgvokst sjikt. Strandkarse er i artsdatabankens svarteliste med kategori svært høy risiko.

Alle deler av planta kan spises. Rota ble tidligere kalt fattigmannspepper, og kan brukes på samme måte som pepperrot. Bladene smaker en mellomting mellom pepperrot og sennep og kan brukes rå i salater, eller forvellet som spinat.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.