strandkarse

Den blir 30 til 80 centimeter høy og vokser på grusstrand, strandeng og tangvoller. De nedre bladene er brede og tannete, og de øvre er linjeforma og sagtannete. Helt øverst på stengelen har bladene hel kant. Blomsterstanden er rikt forgreinet, med mange små, hvite og firtallige blomster. Hele planta er snau, bortsett fra de linseforma skulpene, som er spredt håra. Planta har effektiv frøproduksjon, og frøene spres stort sett med havstrømmer. I tillegg har den effektiv vegetativ formering gjennom rotstokker.

Strandkarse kommer opprinnelig fra Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Artsdatabankens ekspertgrupper regnet strandkarse som innført i fremmedartslista (2018), da forekomstene var svært begrensa til forurensa områder som dumpingsteder for ballast og møller. Imidlertid virker det nå som at den spres spontant fra Sverige og Danmark, og at dette er en naturlig migrasjon. Strandkarse regnes derfor som hjemlig og livskraftig (LC) i Artsdatabankens rødliste (2021). Dagens utbredelse omfatter hele Oslofjorden og noe nedover Agderkysten.

Alle deler av planta kan spises. Rota ble tidligere kalt fattigmannspepper, og kan brukes på samme måte som pepperrot. Bladene smaker en mellomting mellom pepperrot og sennep og kan brukes rå i salater, eller forvellet som spinat.

• matkarseslekta
• korsblomstfamilien

• Strandkarse i rødlista 2021
• Strandkarse i fremmedartslista 2018