stråmønster – Store norske leksikon

Tallerken i porselen med stråmønster i underglasur. Utført ved Porsgrunds Porselænsfabrik i 1888.

Servise

Av Nasjonalmuseet.

Lisens: CC BY NC 3.0

Å male stråmønster krever år med trening for å bli fullt utlært.

Porselensmønster

Av Bukowskis.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Stråmønster er et mønster brukt på porselen som kjennetegnes av den håndmalte stiliserte blomsterdekoren malt i blått i underglasur. Den tyske fabrikken Meissen begynte å produsere mønsteret omkring 1740. I Norge har Porsgrunds Porselænsfabrik levert stråmønster siden 1887.

Faktaboks

Også kjent som: Musselmalet

Meissen var den første porselensfabrikken i Europa, og først med å lage porselen utenfor Kina. Fabrikken var som hele den vestlige verden oppslukt av kinesisk kunst og kultur (se kineseri). Deres mønster og figurer var på 1700-tallet ofte orientalsk orientert.

Utførelse

Stråmønsteret er preget av den kinesiske kalligrafens enkle og formfullendte penselføring. Den lette stilen var en tydelig motvekt til barokkens tunge og bastante repertoar. Inspirert av Ming-dynastiets porselenskunst med blåmalt dekor på hvitt porselen utformet Meissens kunstnere det opprinnelige stråmønsteret.

Mønsteret har enkelte grunnprinsipper som går igjennom på de ulike servisedelene. Typisk er den ellipseformede ranken som vokser ut av en abstrahert blomst. På denne ranken vokser blomster og blader. Fordi motivet har forandret seg gjennom århundrene, og motivet skiller seg fra de enkelte fabrikkene, kan man skjelne dem fra hverandre både i tid og sted.

Å male stråmønster er tidkrevende og krever høy konsentrasjon og øvelse, og utøveren må være tålmodig. For å kunne utføre lange streker bruker maleren en pensel som er utformet med en smal spiss, lignende en reservoarpenn. Det gjør at penselen holder på mye farge uten at det oppstår søl.

Produsenter

Meissen var den første porselensfabrikken i Europa, og først med å lage porselen utenfor Kina. De begynte å produsere stråmønsteret rundt 1740.

Stråmønsteret er blitt kopiert og transformert ved en rekke fabrikker. I Norge har både Porsgrunds Porselænsfabrik og Egersunds Fayancefabrik produsert serviser med dekoren. Mest kjent er dog den danske porselensprodusenten Den kongelige Porcelainsfabrik.

Den kongelige Porcelainsfabrik

Terrin malt i stråmønster, utført ved Den kongelige Porcelainsfabrik cirka 1795–1820.

Terrin

Av Stockholms Auktionsverk.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Sjokoladekannen i nyklassisistisk stil er utført ved Den kongelige Porcelainsfabrik omkring 1800.

Sjokoladekanne

Av Blomqvist.

Lisens: Begrenset gjenbruk

I 1772 ble koboltmalm oppdaget i Modum i Norge. Ved kongelig resolusjon ble Det Kongelige Modumske Blaafarveværk opprettet i 1776. Samme år kom ordren fra Den kongelige Porcelainsfabrik om «ei at male Porselinet med andre Farver end den blaa.» Det kan se ut som at det har en sammenheng med utvinningen av den koboltblå fargen fra Blåfarveverket på Modum.

Den kongelige Porcelainsfabrik var sterkt påvirket av Meissen, og kronprins Fredrik (1768–1839) kjøpte et stråmønsterservise fra fabrikken i 1777. Muligens var innkjøpet av serviset opprinnelsen til fabrikkens eget stråmønster. Fra 1777 finnes det dokumentasjon på at den norskfødte Lars Hansen laget utkast til nye dekorer. Det er sannsynlig at hans tolkning av stråmønsteret var ett av disse, eller Musselmalet som danskene kaller sitt stråmønster.

Kopier og nyskaping

Den første produksjonstiden ved Den kongelige Porcelainsfabrik var mesteparten av fabrikkens modeller rene kopier av Meissen og andre europeiske produsenter. Det passet dårlig med den generelle smaksutviklingen da Meissen fortsatt lagde mønstre i rokokkoens formspråk, mens nyklassisismens beherskede linjeføring var kommet på moten. For å imøtekomme tidens trender ble serviset Riflet skapt. Det kjennes først og fremst for godsets svake riller i relieff. Det gir porselenet en myk karakter, med klassisk forankring. Sammen med stråmønsteret fikk serviset navnet Musselmalet Riflet.

Fordi Den kongelige Porcelainsfabrik brukte forskjellig type leire de første tiårene, fikk godset ulikt utseende. Samtidig var kvaliteten betraktelig dårligere i perioder da man brukte leire fra Bornholm. Det påvirket også uttrykket på stråmønsteret. I perioder med gråaktig gods virket blåfargen hard og stum. Med et renere og hvitere gods oppleves blåfargen derimot mer levende. Den kongelige Porcelainsfabrik har også produsert mønsteret i mørk rosa og grønt, men det er relativt sjeldent.

Arnold Krogs Musselmalet

Arnold Krogs kandelabre i *Musselmalet Helblonde*, som danskene selv kaller mønster og modell.

Lysestell

Av Stockholms Auktionsverk.

Lisens: Begrenset gjenbruk

I 1884 ble den danske arkitekten Arnold Krog (1856–1931) ansatt ved Den kongelige Porcelainsfabrik. Året etterpå fikk han stillingen som kunstnerisk leder. En av oppgavene var å fornye fabrikkens utvalg. Allerede en av de første arbeidsdagene fant han en tallerken fra fabrikkens første år med et stråmønster som fanget interessen. I en artikkel uttalte Krog at «Det var denne rare Tallerken, der aabnede mit Øje ind til en ny Verden, hvorfra jeg plukkede min lille Part ud.»

Krog mente stråmønsteret var blitt degenerert og trengte en oppstramming. Samtidig gikk han i gang med å lage nye serviser som brukte blonder som dekor i godset, både gjennombrutt og i relieff. Dekorert med stråmønsteret fikk de navnene Musselmalet halvblonde og Musselmalet helblonde.

Louise Campbells Elements

Omkring år 2000 kontaktet Royal Copenhagen (Den kongelige Porcelainsfabrik) den danske designeren Louise Campbell (født 1970). De ønsket hun skulle lage et nytt servise for firmaet. Eneste krav var at det skulle være gjenkjennelig for Royal Copenhagens kunstneriske profil, og ikke minst, det skulle være blått. Det første Campbell gjorde var å trosse ønsket. I stedet laget hun alle andre farger enn blått.

Serviset som ble lansert i 2008, fikk navnet Elements. Det kom i en rekke farger, med forstørrede elementer fra stråmønsteret som dekor. Etter hvert aksepterte Campbell at Elements også kunne produseres i blått. Eller som hun selv sier i et intervju: «Her har jeg blitt en moden dame som sier: – Jeg er jo også blitt sentimental og kan bruke mitt antikke servise med dette.»

Porsgrunds Porselænsfabrik

Serviset Bogstad ble lansert ved Porsgrunds Porselænsfabrik samme år som Stråmønster.

Suppeterrin

Av Blomqvist.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Porsgrunds Porselænsfabrik (PP) var de første tiårene sterkt påvirket av tysk og dansk produksjon. På den første priskuranten fra 1888 er følgende tekst: «Porselæn i Meissener & Kjøbenhavnsk (Straa-) Mønster og andre Decorationer.» Fabrikken la med andre ord ikke skjul på hvor dekor- og mønstergrunnlaget kom fra. Det var heller et kvalitetsstempel for konsumentene.

Allerede i det første produksjonsåret framstilte Porsgrund stråmønster. Men hvorfor fabrikken ikke brukte Musselmalet som navn på mønsteret, er ukjent. I produktkatalogen er den første plansjesiden illustrert med flere porselensgjenstander med stråmønster. Deriblant små boller, fløtekanner, kaffekanner og tekanner.

For å male stråmønster var man nødt å gå i malerlære på fabrikken. Hele fire år i lære med følgende svenneprøve måtte til. På tross av at arbeidet var svært konsentrasjonskrevende, ble det malt på akkord. I tillegg var arbeiderne nødt å betale fargene selv, pluss parafin til arbeidslampene. Hver enkelt maler hadde en egen signatur. På så måte kunne bedriften ha oversikten over hvor mye lønn hver enkelt skulle få, eller trekkes i lønn hvis det var slett arbeid.

Mønstre

Opprinnelig ble stråmønster brukt om en rekke former, men etter hvert ble Bogstad den foretrukne. Serviset ble lansert i 1887 og er med sine svungne former inspirert av rokokkoens formspråk. Blåfargen er for øvrig noe lysere enn den som brukes ved Den kongelige Porcelainsfabrik i Danmark. Frem til 1997 regner man med at det var blitt fremstilt omkring 10 millioner deler med håndmalt stråmønster ved Porsgrunds Porselænsfabrik.

I 2005 lanserte Porsgrund mønsteret Maxistrå. Designerne Ragnhild Wiik og Trond Hansen forstørret elementer fra stråmønsteret. Maxistrå blir utført som trykket dekor og brukes ikke på Bogstadserviset, men på servisedeler med lite krum overflate. I senere år har PP også begynt å lage Norgesglass i porselen med stråmønster.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Porsgrunds Porselænsfabrik – Bogstad stråmønster

Litteratur

Lippe, Jens von der (1983). Stråmønsteret det udødelige blåmalede, C. Huitfeldt Forlag
Halvorsen, Josef og Kjell Egil Larsen (1997). Gammelt Porsgrund : Klenodier verd å eie, Grenmar Forlag
Brattig, Patricia (2010). Meissen : Barockes Porzellan in Köln, Arnoldsche
Dorenfeldt, Lauritz G. (1998). Kongelig dansk : Blåmalt porselen fra Den kongelige Porcelainsfabrik 1775– ca. 1820, C. Huitfeldt Forlag

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Glass og keramikk – begreper

Mats Linder

forsker