strålingspådriv

Overflatetemperaturen til Jorda avhenger av det vi kaller energibalansen, altså balansen mellom innkommende og utgående energi ved jordoverflata. Den innkommende energien får vi fra Sola, og den varmer opp jordoverflata. Jorda vil da gi fra seg (stråle ut) varme. Noe av denne varmestrålingen fra Jorda blir sendt ut i verdensrommet, mens noe av den blir absorbert (fanget opp) i atmosfæren og sendt tilbake igjen til overflata slik at den blir varmet opp ytterligere. Det betyr at den totale innkommende energien er større enn den utgående energien. Det er dette som er drivhuseffekten, og som gjør at overflatetemperaturen på Jorda i gjennomsnitt er cirka 15 °C og ikke −18 °C som den ville vært uten drivhuseffekten.

Energibalansen og Jordas overflatetemperatur bestemmes dermed av tre ting: Hvor mye solstråling som når toppen av atmosfæren, hvor mye solstråling som reflekteres tilbake til verdensrommet av bakken og atmosfæren, og hvor mye jordstråling (varmestråling fra Jorda) atmosfæren absorberer og sender tilbake til jordoverflata.

Mange faktorer kan påvirke den globale energibalansen og gi endringer i temperaturen på Jorda. Nettoendringen i energibalansen slike faktorer gir, kaller vi for strålingspådriv. Sagt på en annen måte, strålingspådriv er et mål på hvor stor innflytelse en faktor har på hvor mye innkommende energi jordoverflata får.

Et positivt strålingspådriv betyr at Jorda får mer energi inn enn før, og fører til oppvarming av Jorda.

Et negativt strålingspådriv betyr at jordoverflata får mindre energi inn en før, enten ved at mindre solstråling når jordoverflata enn før, eller ved at mer av jordstrålinga sendes ut til verdensrommet enn før. Dette gir ei nedkjøling.

Mange faktorer kan påvirke den globale energibalansen. Sola stråler ikke like mye hele tiden. Den innkommende strålinga fra Sola vil endre seg i takt med solflekksykluser. Jordas rotasjonsakse og bane rundt sola endrer seg også (det vi kaller Milanković-sykluser) og påvirker hvor mye solstråling Jorda mottar.

Andre faktorer som påvirker energibalansen er vulkanutbrudd, utslipp av drivhusgasser og landskapsendringer. Aske fra vulkanutbrudd som spres i atmosfæren vil reflektere mer av den innkommende strålinga fra Sola og gi et negativt strålingspådriv, altså en nedkjølingseffekt.

Landskapsendringer som skoghogst og issmelting endrer overflata sin albedo (les også om albedoeffekten), og gjør at overflata reflekterer mer eller mindre stråling enn før.

Utslipp av drivhusgasser som karbondioksid (CO₂) og metan (CH₄) gjør at atmosfæren absorberer mer av den utgående varmestrålinga fra Jorda og sender den tilbake mot overflata igjen, og gir et positivt strålingspådriv.

• drivhuseffekten
• klima
• klimaendringer