Strålingskonservering, konservering av næringsmidler ved bruk av stråling som har evne til å drepe mikroorganismer. Avhengig av stråledosen blir næringsmiddelet sterilt eller får redusert antallet levende mikroorganismer.

Næringsmiddelet blir tilført energi utenfra, enten fra radioaktive kilder som avgir gammastråler eller fra elektronakseleratorer som avgir energirike elektroner. Som mål for stråledosen benyttes enheten gray (Gy). Verdens helseorganisasjon har anbefalt at bestråling av næringsmidler ikke skal overstige 10 kGy (1Mrad). Lave stråledoser (0,1–1 kGy) brukes bl.a. for å hemme spiring av rotfrukter, til utryddelse av skadeinsekter i korn og mel og til å drepe trikiner i kjøtt. Litt større doser (0,4–10 kGy) dreper de fleste mikroorganismene og benyttes bl.a. til holdbarhetsforlengelse av frukt, grønnsaker, melk og kjøtt. Doser i området fra 25 til 45 kGy, som dreper alle mikroorganismer, brukes til sterilisering av næringsmidlene.

Strålebehandling av matvarer har vært utført siden slutten av 1950-årene. Det har tatt tid å få denne konserveringsformen akseptert, fordi det har vært sterke følelsesmessige motforestillinger til bruk av gammastråler, røntgenstråler og hurtige elektroner. Det er ikke påvist helserisiko, men strålingen kan gi visse smaksmessige forandringer. Derfor har metoden ikke fått særlig innpass i næringsmiddelindustrien i Norge, men etter E.coli utbruddet i 2006 vil trolig metoden bli mer brukt. Helsedirektoratet har hittil bare gitt godkjenning for bestråling av krydder, der det brukes doser på 7–10 kGy.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.