Storvegg er et klatreuttrykk som brukes om høye og bratte fjellvegger, på engelsk bigwall. Klatring opp storvegger omtales som storveggsklatring og innebærer ofte klatring over flere dager, med overnatting på hyller i veggen eller i et fritthengende telt med stiv ramme (portaledge).

Norge har flere storvegger: Trollveggen og Mongejura i Romsdalen, Kjeragveggen i Lysefjorden, Blåmannen på Kvaløya utenfor Tromsø og noen av de større veggene i Jotunheimen. I utlandet er særlig Yosemite Valley i California berømt for sine storveggsruter, men også i Alpene og i Himalaya finnes det mange storvegger.  

Den første storveggen som ble klatret i Norge var Trollveggen i Romsdalen. Sommeren 1965 klatret et norsk og et britisk klatrelag samtidig opp den nær 1000 meter høye veggen via to forskjellige ruter. Av de to rutene var det den britiske ruta, Rimmonruta, som ble mest populær og fikk en rekke repetisjoner i årene etter. Førstebestigerne var mer enn ti dager i veggen før de nådde toppen, men med nytt og bedre utstyr, er idag vanlig klatretid redusert til et sted mellom 12 og 20 timer. Raskeste tid opp veggen hadde brødrene Dag og Halvor Hagen fra Romsdalen med syv og en halv time i 1997. I september 1998 var det et stort ras i Trollveggen som gjorde uopprettelig skade på flere av rutene. I årene etter har Kjeragveggen i Lysefjorden tatt over posisjonen som Norges mest populære storvegg.

  • Anne Grete Nebell og Bjarte Bø: Klatring i Romsdal (1999).
  • Big Walls: John Long and John Middendorf (1994).
  • Norsk Tindeklub: Tinder og tanker (1998).
  • Norsk Tindeklub: Norsk fjellsport gjennom 200 år (2008).
  • Norsk Tindeklub: Norsk Fjellsport (1983).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.