Storslalåm
Marcel Hirscher i aksjon under et storslalåmrenn i Adelboden i Sveits i 2018. Porten er leddet ved underlaget, slik at den endrer vinkel i passeringstidspunktet når løperen treffer den.
Av /Reuters/NTB Scanpix.

Storslalåm er en alpin skigren hvor den som bruker kortest tid fra start til mål har vunnet. Øvelsen likner i stor grad på slalåm, men portene står lengre fra hverandre enn i slalåm, slik at farten blir høyere.

Som i slalåm består et renn av to omganger, de 30 beste fra første omgang kvalifiserer seg til å kjøre andre omgang, og den med best tid fra første omgang starter sist blant de kvalifiserte. Både slalåm og storslalåm er tekniske øvelser der svingteknikken til utøveren har stor betydning for resultatet. Storslalåm sees på som alpinsportens grunnøvelse, derfor ser en at både slalåm- og fartsløpere hevder seg i denne disiplinen.

I storslalåm benyttes lengre ski med kortere svingradius enn i slalåm, og lengre staver. Løperne benytter beskyttelsesutstyr som snøbriller og hjelm (uten bøyle), samt en ryggplate for å minimere skader ved fall og kollisjon. I tillegg benyttes en glatt beskyttelsesplate på underarmen for å minimere smerte og skade når løperen treffer portene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg