Stormaskiner er de dyreste og mest avanserte datamaskinene beregnet på administrative og forretningsmessige formål, i motsetning til de ennå større superdatamaskinene, som primært er «tallknusere», det vil si konstruert for å kunne løse enkeltstående, men uhyre omfattende beregningsoppgaver, også kjent som høyytelsesberegninger. Stormaskiner har høy kapasitet til å håndtere store mengder data, gjerne som transaksjoner, kombinert med høy oppetid og høy sikkerhet.

Faktaboks

Også kjent som
eng. mainframe

Stormaskinens oppgaver har variert over tid. Før PC-er og nettverk ble alminnelige, var stormaskinene beregnet på å håndtere store mengder samtidige brukere og gi dem tilgang til et stort antall tjenester eller programmer. Denne oppgaven ble mindre aktuell tidlig i 1990-årene, men stormaskinen fikk en renessanse med internett-bølgen i annen halvdel av 1990-årene, da den viste seg å være ideell for å tilby e-handel og avanserte informasjonstjenester over internett. Siden 2000-tallet benyttes stormaskiner også som skybaserte regneressurser.

Historie

Tradisjonelt ble det mest avanserte innen datateknologi utviklet først med tanke på stormaskiner. Deretter ble nyvinningene benyttet nedover i hierarkiet, til mellomstore servere og til slutt til klienter. Dette endret seg på slutten av 1990-tallet da de største stormaskinene og superdatamaskinene begynte å bli bygget på prosessorer beregnet på servere og/eller arbeidsstasjoner.

Da stormaskinepoken startet midt på 1960-tallet, var IBM utfordret av hele syv konkurrenter. I Norge brukes stormaskiner til en mengde kritiske oppgaver både innen forsikring, bank og finans, og innen offentlig virksomhet som skatte- og trygdeetaten, samt til oppgaver innen høyytelsesberegninger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg