storløvtege

Acanthosoma haemorrhoidale, storløvtege. Foto fra: Alsterbro, Småland. Sverige

Acanthosoma haemorrhoidale, storløvtege

Artikkelstart

Storløvtege er en art av insekter i orden nebbmunner, familie løvteger. Den lever på en rekke løvtrær, særlig rogn, bjørk, pil og hagtorn i Sør-Norge.

Faktaboks

Også kjent som

Acanthosoma haemorrhoidale, rognetege

Beskrivelse

En voksen storløvtege blir 14-18 millimeter lang. Den har en langstrakt kropp, og er farget grønngul til brun med svarte prikker/punkteringer på ryggen. Vingene er delvis røde eller rødbrune. Antennene er lange og svarte. Kroppsfargen kan endres noe etter årstidene. På ryggskjoldet (pronotum) har den tydelige spisse og utstående «skuldre». Munndelene til storløvtegen danner en sugesnabel som den bruker til å suge i seg plantesaft.

Levevis

Storløvtege finnes i en rekke ulike naturtyper, blant annet i skog og parker, hager og hekker, hvor vertsplantene finnes. Både voksne og nymfer suger særlig på modne bær, men og på blader.

Storløvtege overvintrer som voksen. De legger egg fra mai til juli, og nymfer kommer fra slutten av juni. Den nye generasjonen er på vingene i august.

Utbredelse

Storløvtege er vanlig forekommende i Sør-Norge nord til Trøndelag, spesielt langs kysten. Mindre forekommende i høyfjellet og i innlandet.

Storløvtege finnes i hele Europa, fra sør i Skandinavia til nord i Middelhavsområdet. Utbredelsen strekker seg videre østover gjennom Asia, Sibir og til Japan.

Skadedyr

Storløvtege er et periodisk viktig skadeinsektpære, særlig på Vestlandet. Storløvtegen stikker og suger på pærekarten, noe som fører til misdannelse og harde klumper i fruktkjøttet, kjent som flatstein (se pæreteger). Dette er tilsvarende skade som forårsakes av rødfottege. Skader av storløvtege er gjerne lokalt og i begrenset omfang.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg