storknollet råtesopp

Storknollet råtesopp er en sekksporesopp som er årsak til bløt råte på mange plantearter. Angrep viser seg ved at det utenpå planter eller plantedeler blir et hvitt, tett mycelbelegg, hvor det er innvevd enkelte svarte, bønneformede, inntil 1,5 centimeter store sklerotier (hvileknoller). Under belegget utvikles det i plantevevet raskt en dyptgående, lysfarget, bløt råte. Soppen kan angripe et stort antall arter i mer enn 60 ulike plantefamilier, hovedsakelig dekkfrøede. Planter på alle utviklingsstadier kan angripes. Frøplanter kan drepes kort tid etter spiring, og angrep på stengelen på urteaktige vekster fører lett til at denne knekker over.

Storknollet råtesopp skader særlig bønne, oljevekster og lagrede planteprodukter som kål, kålrot og gulrot. Sklerotiene kan overleve lang tid i jord, trolig inntil 6–8 år. De spirer med dannelse av hyfer som kan infisere planter direkte, eller ved dannelse av apothecier, som frigjør sporer som med vind kan føres over lange avstander til potensielle vertplanter. For at sporene skal spire er det nødvendig med fritt vann på plantens overflate i en viss periode. Lav temperatur hemmer soppens utvikling. Bekjempelse i åker kan skje ved sprøyting med et egnet soppmiddel, på lager er det viktig å senke temperaturen så langt ned mot 0 °C som mulig, og å sortere vekk planteprodukter som har råteskade.