Store menneskeaper er en pattedyrfamilie i ordenen primater. Den omfatter fire slekter med til sammen åtte arter:

  1. sjimpanse, Pan troglodytes
  2. dvergsjimpanse, Pan paniscus
  3. orangutanger, Pongo pygmaeus, P. abelii og P. tapanuliensis
  4. gorillaer, Gorilla gorilla og G. beringei
  5. menneske, Homo sapiens

Bortsett fra mennesker lever de store menneskeapene tropiske strøk, hovedsakelig i regnskoger, men også i løvfellende skog og savanne. De forekommer i Sentral-Afrika, bortsett fra orangutang som bare forekommer i Sørøst-Asia.

De store menneskeapene er de artene som står mennesket nærmest. De er utpreget klatrende dyr, som ofte svinger seg fra gren til gren. På bakken beveger de seg som regel halvveis oppreist. Enten støtter de seg på jorden med hendene, eller de balanserer med hendene i luften.

Menneskeapene har kort hals og mangler hale. Kroppen er stor, og brystkassen er tønneformet. Armene er svært lange, bortsett fra hos bonobo betydelig lengre enn de korte, krumme bena. Hendene og føttene er utviklet som griperedskaper. Hårkledningen er ikke særlig tett, og ansiktet, håndflaten og fotsålen er hårløse. Øyebrynsbuene er store, særlig hos eldre hanner, hvor også benkammene langs kraniets midtlinje kan bli store. Kraniets pannebihuler er bare utviklet hos de afrikanske artene og hos mennesket.

Menneskeapene har 32 tenner (som hos mennesker og dyreaper). De ligner mennesketennene, unntatt hjørnetanna, som er veldig stor og spiss. Kinntannrekker på hver side av kjeven er rette og parallelle – ikke bueformede som hos mennesker. Hjernen er velutviklet og ligner menneskehjernen, men er betydelig mindre (hos sjimpanse gjennomsnittlig 400, hos gorilla 500, og hos mennesket 1400 cm3).

Drektigheten hos de store menneskeapene varer i cirka åtte måneder, og ved fødselen er ungenes hjerne bare ubetydelig mindre enn menneskebarnets. Den avgjørende forskjellen i størrelse oppstår under det første leveåret. Hos menneskebarnet nesten tredobles hjernevolumet, hos apeungen øker det med bare cirka 25 prosent. Menneskeapene blir kjønnsmodne ved 9–12-årsalderen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

16. mai 2017 skrev Odd Eivind Torp

Er ikke sjimpansen nærmere i slekt med menneskene enn den er med gorillaer og orangutanger? Jeg trodde også at gorillaen er nærmere i slekt med menneskene (og sjimpansene) enn med orangutangene.

28. desember 2017 svarte Torfinn Ørmen

Du har helt rett. Det som er brukt her er den eldre inndelingen som skiller ut mennesker i en egen familie. Noen velger å fortsatt bruke denne systematikken.
Det som er vanligst nå er å inkludere alle de store menneskeapene i menneskefamilien, og dele denne videre med orangutangene i en underfamilie og de afrikanske menneskeapene og mennesker sammen i en annen.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.