Et stolpemål er et kjedet målebånd av metall, som tidligere ble brukt til å måle brystmålet på storfe eller hester.

Hver stolpe i bandet representerer en lengdeenhet. Målet ble lagt stramt bak forbena og over manken på dyret, og antall stolper ble talt opp. Stolpemålet ble først og fremst brukt ved kjøp og salg av levende dyr. På grunnlag av den målte omkretsen kunne man stipulere vekten, som var viktig for verdiansettelsen.

Stolpemålet var laget av messing- eller ståltråd. I endene var det gjerne ringer man kunne holde fast i ved målingen. Mot enden av målet var det lagt inn markeringer ved hver sjette stolpe for å lette målingen.

Lengden på stolpemålene kunne være to alen, åtte tommer eller tre alen.

De eldste målene, som ble brukt ved krøtterhandel på Vestlandet, hadde «småstolper» med en lengde på 1,96 cm. Disse baserte seg på en eldre alen enn den som gjaldt i Norge fra 1875 på 62,74 cm.

Yngre stolpemål har en total lengde på 1 favn = 3 alen, det vil si 188,2 cm. Dette stolpemålet er inndelt i 72 stolper som hver er 1 tomme eller 2,614 cm. Ved enden av målet er det markeringer ved hver kvart, som tilsvarer 6 stolper = 6 tommer (15,685 cm).

  • Harald Kolstad: Gamle redskaper. Små antikviteter. Oslo, 2002.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.