stolpekonstruert stol

Med stolpekonstruerte stoler menes sittemøbler hvor bakbena fortsetter ubrutt opp i ryggstavene, og hvor bena foran er forbundet med bena bak ved hjelp av sarger under seteplanet og benets sprosser lenger nede. I middelalderens stoler gikk tappene tvers gjennom benet og var synlige, også pluggene som tjente til å styrke konstruksjonen. Stolpekonstruerte stoler er vanligvis enkle i formen.

I Osebergfunnet fra Vestfold (rundt år 834) var det blant annet en stolpekonstruert stol. Stoler av denne typen har utvilsomt hatt en viss utbredelse i Norge i middelalderen.

De fleste stolpekonstruerte stolene vi kjenner til, har hørt hjemme i kirker. Der ble de brukt som stoler for geistligheten i koret. Middelalderens stolpestol kunne også være satt sammen av dreide deler. Best kjent er en stol fra Urnes stavkirke og en annen fra Baldishol annekskirke. Den siste har kraftige, dreide ben, likeså dreide deler i ryggbrikken og armlenene.

Stoler med dreide deler blir ofte kalt bysantinske. Ikke fordi stolen ble utformet i dette området eller var enerådende der, men fordi avbildninger fra det bysantinske keiserdømmets tid (400–1200) viser at man gjorde bruk av dreiebenk i utstrakt grad ved produksjon av møbler.

Til gruppen stolpekonstruerte stoler hører også en rekke varianter som ble utformet av profesjonelle håndverkere på kontinentet fra renessansen til historismen på slutten av 1800-tallet.

Alle disse stolene, hvis størrelse, utforming og dekorative utsmykning varierer etter hvilken tidsperiode de tilhører, er konstruert etter det samme hovedprinsippet. Det finnes imidlertid ulikheter i de konstruktive detaljene, noe som tydeligvis har vært betinget av motens skiftninger gjennom tidene.

Det som først og fremst skiller disse stolene fra middelalderens, er at konstruksjonene er smekrere, og at de er skjulte. Tappene i sargene er for eksempel avsluttet et stykke inne i bena, slik at de ikke blir synlige fra utsiden.

• stol
• møbler
• middelalderen

• Fett, Harry. Bænk og stol i Norge. Norsk folkemuseum. Kristiania, 1907.
• Madsen, Stephan Tschudi og Carsten Hopstock. Stoler og stiler. Aschehoug. Oslo, 1955.