Stigma refererer til en uønsket og negativ karakteristikk eller merkelapp som påføres individer basert på bestemte egenskaper eller handlinger. Dette er noe som kan føre til sosial diskriminering eller utenforskap. På 1960-tallet ble «stigma» og «stigmatisering» viktige begreper innen avvikssosiologien spesielt og samfunnsvitenskapen samfunnsvitenskapen generelt.
stigma (samfunnsvitenskap)
Teoretisk bakgrunn
Stemplingsteorien
Begrepet brukes på forskjellige måter av de såkalte 'stemplingsteoretikerne' på den ene siden og de mer tradisjonelle sosiologene som Erving Goffman på den andre siden.
Stemplingsteorien beskriver en slags selvoppfyllende profeti, hvor personen som blir stemplet som avviker ofte begynner å tro på det selv og dermed begynner å 'oppføre' som en avviker. Dette er fordi personen eller instansen som gjør denne vurderingen, eller stemplingen, ofte har en betydelig grad av definisjonsmakt.
Stemplingsteorien medførte til kritikk rettet spesielt politiet og domstolene, som ble anklaget for å skape fremtidige avvikere gjennom å slå for hardt ned på blant annet ungdomslovbrudd. Sosiologen Howard S. Becker er den mest kjente representanten for denne retningen.
Moralsk panikk
Begrepet 'moralsk panikk' er en videreføring av stemplingsteorien, og betegner en situasjon hvor en (ubegrunnet) redsel knyttet til avvik eller avvikende grupper, utvikles (for eksempel ved hjelp av mediene) til en offentlig fordømming og frykt. Begge deler kan tilbakeføres til den symbolske interaksjonismen i samfunnsvitenskapen, der handlingers mening gjøres til et resultat av forhandlinger mellom partene i en situasjon.
Erwing Goffman
Når Erving Goffman utforsker «stigma», legger han vekt på hvordan mennesker interagerer for å skape og forstå sosiale normer. Selv om mennesker kan endre sine oppfatninger i forskjellige situasjoner, argumenterer han for at noen sosiale forventninger er stabile og ikke endres så lett.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Maja Midgaard Torrissen
jeg ville anbefalt å endre det siste avsnitte om Erving Goffman for det er nærmest umulig å forstå og lære noe av. Spurte noen andre om de forsto, men det gjorde de ikke.
svarte Ida Scott
Hei, takk for kommentar. Denne artikkelen står på vår liste over artikler som må redigeres. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.