En stellarator er en grunnform for en fusjonsreaktor. Det er et apparat som brukes for innesperring av plasma ved så høy temperatur (ca. 100 millioner Kelvin) at det kan foregå termonukleære reaksjoner via fusjon.

Stellaratoren består av et torusformet magnetfelt der magnetviklingene er formet slik at feltet i torusen får en karakteristisk vridning, noe som kreves for å oppnå stabilitet i plasmaet.

Stellaratoren ble utviklet i USA i 1950-årene. Den var lenge ansett som den mest lovende grunnform for en fusjonsreaktor. I 1969 ble det imidlertid kjent at vellykkede eksperimenter med en annen type, tokamak, hadde blitt utført ved atomforskningsinstituttet i Moskva. Etter dette ble denne formen gitt førsteprioritet også innen fusjonsforskningen i USA.

Det er uvisst om stellaratorer noen gang vil få praktisk anvendelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.