Stellarator, fusjonsreaktor, apparat for innesperring av plasma ved så høy temperatur (ca. 100 mill. K) at det kan foregå termonukleære reaksjoner. Se fusjon. Stellaratoren består av et torusformet magnetfelt hvor magnetviklingene er formet slik at feltet i torusen får en karakteristisk vridning, noe som kreves for å oppnå stabilitet i plasmaet. Stellaratoren ble utviklet i USA i 1950-årene. Den var lenge ansett som den mest lovende grunnform for en fusjonsreaktor, men etter at vellykkede eksperimenter med en annen type, tokamak, ved atomforskningsinstituttet i Moskva ble kjent i 1969, ble denne formen gitt førsteprioritet også innen fusjonsforskningen i USA. Det er uvisst om stellaratorer noen gang vil få praktisk anvendelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.