stellarator

En stellarator er en grunnform for en fusjonsreaktor. Det er et apparat som brukes for innesperring av plasma ved så høy temperatur (ca. 100 millioner Kelvin) at det kan foregå termonukleære reaksjoner via fusjon.

Faktaboks

stellarator
Uttale
stellarˈator
Etymologi
av latin ‘stjerne’ og generator

Beskrivelse

Stellaratoren består av et torusformet magnetfelt der magnetviklingene er formet slik at feltet i torusen får en karakteristisk vridning, noe som kreves for å oppnå stabilitet i plasmaet.

Historikk

Stellaratoren ble utviklet i USA i 1950-årene. Den var lenge ansett som den mest lovende grunnform for en fusjonsreaktor. I 1969 ble det imidlertid kjent at vellykkede eksperimenter med en annen type, tokamak, hadde blitt utført ved atomforskningsinstituttet i Moskva. Etter dette ble denne formen gitt førsteprioritet også innen fusjonsforskningen i USA.

Det er uvisst om stellaratorer noen gang vil få praktisk anvendelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg