Stryking
Stryking vil si å fjerne krøller og bretter fra klær før bruk, å forme ull og glattgjøring i forbindelse med søm av klær.
Av .
Vedlikeholdsmerking

Vedlikeholdsmerking

Av /Store norske leksikon ※.
vaskemaskin

I Norge er det vanligst for privatpersoner å vaske klær i en frontmatet vaskemaskin som man eier selv. Klesvask har overtatt som den vanligste formen for klesstell.

Stell av klær er å ta vare på klær og andre tekstiler. Klesstell er en del av husarbeidet, og en del av bruken av klær og tekstiler. Forbruk, definert som anskaffelse, bruk og avhending, omfatter også stell som en del av bruken. Stell gjøres for å få tekstilene til å vare lengst mulig og for å opprettholde utseende, lukt, funksjonalitet og attraktivitet.

Stell omfatter:

Stell omfatter dermed både teknikker og teknologier, slik som vaskemaskinen og stoppeteknikker, men også daglige praksiser som en knapt tenker på. Klær vi tar av oss kan henges pent på en egnet kleshenger som gir støtte, eller de kan slenges tilfeldig i en haug. Vi kan kneppe opp en knapp med omtanke for materialenes følsomhet, eller rive jakken åpen. Søl kan fjernes umiddelbart, eller få lov til å suges inn i fiber og bindinger. Stell inngår dermed i våre håndbevegelser og ubevisste bevegelsesmønster.

Merking

Klær i salg i Norge og svært mange andre land må merkes med hvordan de kan vedlikeholdes for å bli rene. Dersom de ikke kan rengjøres skal dette markeres tydelig. Vedlikeholdsmerkingen skal gjøre det enklere for forbrukere å stelle klærne riktig. Merkingen bygger på standardiserte symboler som skal være forståelige, uavhengig av språk.

Forebygging av slitasje

Slitasje kan forebygges gjennom riktig behandling, forsterkninger og ved å fordele slitasjen jevnt. Enkelte plagg har lett avtakbare deler på slitasjeutsatte partier, for eksempel slitekant nederst på skjørtet. Forebygging av slitasje var langt vanligere før, da klær var forventet å ha mye lenger levetid, og er i dag mest aktuelle på de dyreste plaggene. Eldre plagg kan ha isydde svettelapper for å beskytte det mot svetteflekker, se preserver. Også denne typen forebygging er i dag svært uvanlig.

Historie

Fordi klær og andre tekstiler har vært svært kostbare eiendeler gjennom hele vår historie frem til masseproduksjonen på 1980-tallet, er det utviklet avanserte teknikker og prosedyrer for å få dem til å vare lengst mulig. Denne kunnskapen ble formidlet som en del av opplæringen i hjemmet, senere i husmorskoler. Etter at billige masseproduserte klær medførte rask utskifting og kort levetid har deler av kunnskapen om stell av klær forfalt. Samtidig har vask av klær økt i betydning og avløst teknikker som flekkfjerning, lufting og børsting. Vi kan dermed si at de mekaniserte teknikkene (vasking i maskin, tørking i tørketrommel) har tatt over for de tid- og kunnskapskrevende teknikker. Det er også påfallende at de delene av stell som bidrar til slitasje, slik som vask og tørk i tørketrommel, har vokst på bekostning av de mange ulike teknikker for å forebygge skitne og slitte klær.

Miljø

I arbeidet med klær og miljø er økt levetid sentralt. Dette kan oppnås gjennom bedre stell og bedre produkter. Det er et forhold mellom kunnskap og ferdigheter om stell og det å velge klær av høyere kvalitet med potensiale for lenger levetid. En omlegging tilbake til mer kostbare klær med lengre levetid fordrer at eieren er i stand til å ta vare på dem, derfor er kunnskap om stell av klær vesentlig for å få til en bærekraftig utvikling på tekstilsektoren.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Klepp, I. G., & Tobiasson, T. S. 2019: Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. Oslo: Solum/Bokvennen
  • Klepp, I. G., & Tobiasson, T. S. 2020: Lettkledd. Velkledd med lite arbeid og miljøbelastning

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg