I hekkesesongen er steinvenderen lettkjennelig med sin grovt spraglete fjærdrakt i rødbrune, svarte og hvite farger.

Steinvender er en middels stor vadefugl som tilhører snipefamilien. Om sommeren er den lettkjennelig med en grovt spraglet fjærdrakt i rødbrune, svarte og hvite farger. Gjennom hele året er steinvenderen sterkt knyttet til det marine miljø. Den finnes langs store deler av norskekysten, men er hovedsakelig knyttet til holmer og skjær ytterst i skjærgården. Navnet viser til at steinvenderen ofte snur på små steiner når den leter etter mat.

Faktaboks

Også kjent som
steindreier
Vitenskapelig navn
Arenaria interpres
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Om vinteren har både ryggen og hodet til steinvenderen en mørkebrun farge. Et brunsvart brystbånd danner en skarp kontrast mot den kritthvite buken.

Med en kroppslengde på 21–24 centimeter er steinvenderen en middels stor vadefugl. Den har relativt korte bein og et kort kileformet nebb, noe som gir inntrykk av en kompakt kroppsbygning.

I hekkesesongen er ryggen grovt spraglet i rødbrune og svarte farger. Buken er hvit, mens hode og bryst har iøynefallende svarte og hvite tegninger. Beina er oransje, mens nebbet er mørkt. Kjønnene kan ofte skilles ved at hunnens fjærdrakt har noe dusere farger. Om vinteren er de to kjønnene like, og da har både ryggen og hodet en mørkebrun farge. Et bredt brunsvart brystbånd gir en skarp kontrast mot den kritthvite buken.

I flukt er steinvenderen svært karakteristisk med sin kraftig spraglete fjærdrakt, og et stort hvitt felt på ryggen. Stjerten er hvit med et bredt svart bånd ytterst.

Utbredelse

I flukt kan steinvenderen skilles fra andre vadefugler ved at den har en kraftig spraglet fjærdrakt, og et iøynefallende hvitt felt på ryggen.

Steinvender hekker i nordlige områder rundt hele Arktis. Den er blant de fugleartene som er påtruffet hekkende aller lengst mot nord, på Grønland opptil 83°N. Artens sydligste hekkeområde ligger i Danmark hvor det hekker noen svært få par. Utenom hekkesesongen er steinvenderen en kosmopolitt som kan påtreffes langs kystene av alle verdens kontinenter unntatt Antarktis.

Steinvenderen foretrekker vegetasjonsfattige øyer og holmer ytterst i skjærgården. I Norge hekker steinvenderen spredt langs kysten fra ytre Oslofjord til Finnmark, men er fraværende langs det meste av Sørlandskysten. Tettheten er høyest fra Trøndelag og nordover. På Varangerhalvøya hekker den delvis også i innlandet, men ellers påtreffes steinvenderen bare unntaksvis i innlandsstrøk. Den hekker også fåtallig langs kysten av Svalbard.

I 2015 anslo BirdLife Norge hekkebestanden i Fastlands-Norge til å være mellom 10 000 og 20 000 par, mens hekkebestanden på Svalbard ble anslått til å være fra 250 til 500 par.

Næring

Arenaria interpres

Steinvenderen oppholder seg i strandkanten det meste av livet. Selv om den har en fargerik fjærdrakt, bidrar fargesammensetningen til en god kamuflasje. Den kan derfor være vanskelig å oppdage selv på kloss hold. Foto fra: Egense, Danmark

I hekkesesongen livnærer steinvenderen seg i stor grad av insekter. I andre deler av året har den en svært variert diett. Føden består hovedsakelig av virvelløse dyr, men den kan også spise små fisk, rester av døde dyr, og avfall etter mennesker. Det er også kjent at steinvendere kan punktere eggene til andre fuglearter, hovedsakelig terner og måker, for deretter å spise innholdet.

Utenom hekkesesongen foregår matsøket nesten utelukkende i fjæresonen, gjerne på svaberg hvor bølgene fra havet bryter. Når den leter etter mat snur steinvenderen ofte på små steiner for å få tak i små byttedyr som skjuler seg under disse.

Forplantning

Steinvender

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Reiret er en grunn fordypning i bakken som er sparsomt fôret med tørt plantemateriale. Normalt legger steinvenderen fire egg som ruges av begge kjønn i 22–24 dager. Eggene kan variere en del i form og farge, men er normalt pæreformet, grågrønne og tett besatt med brune og grå flekker.

Ungene forlater reiret cirka ett døgn etter at de er klekt, og de er da i stand til å finne mat på egenhånd. De voksene fuglene oppholder seg likevel i nærheten for å gi ungene varme og beskyttelse mot predatorer. Ungene blir flyvedyktige etter 21–23 dager.

Steinvendere er territorielle i hekkesesongen, og de samme individene hekker gjerne på samme sted år etter år. Ofte plasseres reiret i en terne- eller måkekoloni, trolig fordi dette gir en viss beskyttelse mot predatorer.

Trekk

Steinvender er en såkalt langdistansetrekkfugl. Etter hekkesesongen i Arktiske strøk, trekker den gjerne helt ned til kyster på den sørlige halvkule. En stor andel av den norske hekkebestanden overvintrer langs kysten av Vest-Afrika. Flertallet forlater Norge i august og september, og kommer tilbake i april og mai.

Under trekket opptrer steinvenderne som regel i små flokker. Slike flokker består vanligvis av 10 til 20 individer, men flokker med opp mot 100 individer kan også forekomme. Steinvendere opptrer gjerne i blandingsflokker med andre vadefuglarter, oftest sammen med fjæreplytt.

Steinvender overvintrer fåtallig langs norskekysten nord til Nordland. Antallet overvintrende steinvendere er størst langs kysten av Møre og Romsdal og Trøndelag. De steinvenderne som overvintrer i Norge er trolig ikke norske hekkefugler, men antas å ankomme norskekysten fra høyarktiske hekkeområder.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

steinvender
Arenaria interpres
Tidligere vitenskapelig navn
Arenaria interpres interpres
Artsdatabanken-ID
3724
GBIF-ID
2481776

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg