I steinskred raser blokkene ved fritt fall eller ved at de sklir, hopper og ruller langs skredløpet. I prosessen danner de fallende blokkene sår i berggrunnen i skredløpet og i vegetasjonsdekket. Kollisjonene kan også føre til at skredblokker endrer retning, stopper opp, eller fragmenteres.
Skredene danner avsetninger med kantede sedimenter i form av grus, stein og blokker. Gjentatte skredhendelser fører til dannelse av urer nedenfor bratte fjellsider og langs dalbunner. Materialet kan også avsettes i en vifteform ved utløpet av bratte skar, kjent som talusvifter. Urene er ofte forholdsvis bratte, fordi blokkenes kantede form gjør dem stabile også i forholdsvis bratte skråninger.
Skredenes utløpslengde er styrt av blokkenes vekt og form, samt skredbanens bratthet og glatthet. Skredets størrelse har også stor betydning for utløpslengden, fordi kollisjoner mellom fragmentene i skredet gir økt bevegelsesmengde. Ofte vil også større blokker ha lengre utløpslengde enn mindre blokker. Dette fører til fallsortering, der blokkenes størrelse har en tendens til å øke mot bunnen av urene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.