Ur, Øyberget
Steinsprang og steinskred gjennom tusenvis av år har ført til dannelse av en langstrakt ur nedenfor Øyberget i Skjåk kommune, Innlandet.
Ur, Øyberget
Lisens: CC BY SA 3.0

Steinskred er skred av stein og blokker utløst direkte fra berggrunnen i bratte fjellblotninger eller fjellsider. Det er en type skred fra fast fjell.

Et steinskred har et samlet volum mellom 100 og 100 000 kubikkmeter (m³). Er volumet mindre kalles det steinsprang, mens større skred fra fast fjell kalles fjellskred.

Årsaker

Hypogen eksfoliasjon, Uskedalen
Trykkavlastning kan få bergarter til å sprekke opp parallelt med overflaten (en form for mekanisk forvitring). Dette kan igjen føre til at berggrunnen løsner som flak og sklir ut som steinskred. Bildet viser eksempel på dette fra Uskedalen i Kvinnherad. Denne formen for mekanisk forvitring kalles også hypogen eksfoliasjon.
Hypogen eksfoliasjon, Uskedalen
Lisens: CC BY SA 3.0

Skredene utløses som et resultat av sprekkdannelse i berggrunnen ved kjemisk forvitring og fysisk forvitring. Frostsprengning og rotsprengning (at røtter utvider sprekker etter hvert som plantene vokser) er vanlige fysiske forvitringsprosesser som over tid utvider sprekkene i berggrunnen. Også gjentatte temperaturendringer i berggrunnen kan føre til eksfoliering og oppsprekking ved termiske trykkendringer.

Avhengig av helningen på sprekkene som skiller fragmentene fra berggrunnen, kan materialet rase ut fortløpende eller bli liggende til de drivende kreftene blir større enn friksjonen som holder dem på plass. Initieringen av skred skjer derfor ofte som følge av ytre påvirkninger, som økt poretrykk i sprekkene etter kraftig nedbør, jordskjelv, sterk vind eller fall av snø eller is.

Forløp og spor i terrenget

Talusvifte, Nærøydalen
En kjegleformet ur (talusvifte) dannet av steinsprang og steinskred gjennom 10 000 år er godt synlig fra E16 i Nærøydalen i Aurland kommune.
Talusvifte, Nærøydalen
Lisens: CC BY SA 3.0

I steinskred raser blokkene ved fritt fall eller ved at de sklir, hopper og ruller langs skredløpet. I prosessen danner de fallende blokkene sår i berggrunnen i skredløpet og i vegetasjonsdekket. Kollisjonene kan også føre til at skredblokker endrer retning, stopper opp, eller fragmenteres.

Skredene danner avsetninger med kantede sedimenter i form av grus, stein og blokker. Gjentatte skredhendelser fører til dannelse av urer nedenfor bratte fjellsider og langs dalbunner. Materialet kan også avsettes i en vifteform ved utløpet av bratte skar, kjent som talusvifter. Urene er ofte forholdsvis bratte, fordi blokkenes kantede form gjør dem stabile også i forholdsvis bratte skråninger.

Skredenes utløpslengde er styrt av blokkenes vekt og form, samt skredbanens bratthet og glatthet. Skredets størrelse har også stor betydning for utløpslengden, fordi kollisjoner mellom fragmentene i skredet gir økt bevegelsesmengde. Ofte vil også større blokker ha lengre utløpslengde enn mindre blokker. Dette fører til fallsortering, der blokkenes størrelse har en tendens til å øke mot bunnen av urene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • NGI (2014) Skred – skredfare og sikringstiltak: Praktiske erfaringer og teoretiske prinsipper. Universitetsforlaget.
  • Furseth, Astor (2006) Skredulykker i Norge: En historisk dokumentar om de mest alvorlige leirskred, snøskred og fjellskred som har rammet oss de siste 500 år. Tun Forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg