steinkrypere

Skolopendere. Vanlig stor steinkryper (Lithobius forficatus).

av . Begrenset gjenbruk

Steinkrypere, orden av mangefotinger i klassen skolopendere.

Faktaboks

steinkrypere
steinskolopendere
Lithobiomorpha
Også kjent som
steinskolopendere
Lithobiomorpha

Bygning

De norske artene er 6–30 millimeter lange og skiles fra jordkrypere ved at kroppen er kortere og kraftigere. De har bare 15 beinpar, og hodet har oftest velutviklede punktøyne og to leddete antenner.

Levevis og utbredelse

Steinkrypere er raske i bevegelsene og jakter om natten på larver, insekter og andre smådyr. Kjevene er kraftige, og gjennom dem sprøytes gift inn i byttet når de biter. Bittet til den største arten kan være smertefullt for mennesker.

Det er funnet omkring 10 arter av steinkrypere i Norge. Vanligst er stor steinkryper (Lithobius forficatus), som er inntil 3 centimeter lang. Den lever på bakken i hager, enger og skog, og også i byer. Den kommer ofte inn i hus. En annen vanlig art er skogsteinkryper (Lithobius borealis), som er utbredt ved Oslofjorden og på Sørlandet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg