steinkoraller – fossile steinkoraller

Tilhører Rekken Cnidaria, klasse Anthozoa, underklasse Zooantharia. Polyppdyr med harde skall av kalk som kan leve alene eller danne rev.  Skjelettene av steinkoraller er meget motstandsdyktige og spiller ofte en bergartsdannende rolle. 

Det finnes tre hovedgrupper fossile koraller;

  1. Rugosa (mellomordovicium - perm)
  2. Tabulata (underordovicium - perm)
  3. Scleractinia (midtre trias - idag)

De viktigste forskjellene er at de to paleozoiske gruppene hadde skall av Kalsitt, mens Scleractinia har den mindre bestandige kalkvarianten Aragonitt, noe som resulterer i at fossile scleractinier vanligvis er omkrystalliserte og bare bevart som avstøpninger av den ytre formen.

Tabulata dannet alltid kolonier. Rugosa finnes vanligvis som solitære former, ofte hornformede, men enkelte arter dannet kolonier. Scleractinia inneholder både kolonidannende og solitære former.

Scleractinia ser ikke ut til å ha noe slektskap med Rugosa, og oppstod sannsynligvis fra en gruppe anemoner uten skjelett, og hadde kanskje allerede fra starten av zooxanthellae (symbiontiske dinoflagellater) i huden. Disse står for mesteparten av maten for koralldyret og produserer store mengder oksygen, noe som gjør at korallene vokser svært fort. De tidligste formene fantes bare i grunt og varmt vann (de første store revene ble dannet i midtre jura), men en del representanter for mange grupper utviklet seg til å trives i dypere vann, ved å miste de symbiontiske algene og leve mer solitært. Idag er de fleste dypvannskoraller solitære, men særlig kjent er Lophelia som danner store "busk-rev" i nordsjøen, langs norskekysten, og i dype norske fjorder. Disse er viktige "oaser" for fisk og andre dyr, men sårbare for skade forårsaket av overdreven tråling. Her er det ofte bedre fiske enn i områdene rundt, og disse revene bør derfor beskyttes.

Les mer om Rugose koraller

Les mer om Tabulate koraller

Les mer om nålevende koraller

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.