Faktaboks

Stay Behind
Etymologi
engelsk ‘stå bakenfor, stå igjen’
Uttale
stei bihˈaind

Stay Behind var et antall hemmelige nettverk opprettet under den kalde krigen for å kunne operere bak fiendens linjer i en situasjon hvor hele eller deler av Norge var blitt okkupert.

Stay Behind må ikke forveksles med geriljakrig av regulære militære avdelinger som er blitt igjen for å operere bak fiendens linjer mens resten av hovedstyrken har trukket seg ut og tilbake.

Organisering

De første nettverkene ble etablert i 1947–1948, men det var først ved inngangen til 1960-tallet at Stay Behind-organisasjonen stort sett hadde funnet sin form, da den ble organisert som en egen avdeling under Forsvarets etterretningsstab. Den besto nå av tre grener med ansvar for henholdsvis etterretning, under dekknavnet LINDUS; sabotasje, under dekknavnet ROC (Rocambole); og evakuering, under dekknavnet BLUE MIX. I 1974 ble det etablert en ny gren med ansvar for okkupasjonsberedskap i en tidlig fase av krigen, under selve angrepet, og i forbindelse med en eventuell okkupasjon av deler av landet, under dekknavnet ARGUS.

Metodene som ble benyttet var preget av stort hemmelighold. Medlemmene i de forskjellige nettverkene kjente ikke hverandre, og bare nettverksleder visste hvem som var organisert i nettverket. Gruppenes utstyr var gjemt i hemmelige depoter i de områdene der de skulle settes opp. Opplæringen besto både av grunnleggende kurs i bruk av våpen og utstyr og av mer operative øvelser der også utenlandske spesialstyrker kunne delta.

Stay Behind var hele tiden bemannet med norsk personell og under norsk kontroll, men ble fra første stund bygd opp i nært samarbeid med britiske og amerikanske myndigheter. Britene og amerikanerne hadde interesse av at statene på det europeiske kontinentet og i Skandinavia etablerte grupper som kunne drive innsats bak fiendens linjer dersom landene ble okkupert, og det ble tidlig bestemt at finansieringen av en norsk Stay Behind-organisasjon skulle deles mellom Norge, Storbritannia og USA. Britenes og amerikanernes bidrag til finansieringen bortfalt rundt 1970.

NATO-samarbeid

På 1950-tallet ble okkupasjonsberedskap også et tema i NATO. Stay Behind var fra 1954 representert i en alliert koordineringsgruppe ved NATOs NordkommandoKolsås, Allied Clandestine Coordination Group Allied Forces Northern Europe (ACCGAFNORTH), for bedre å kunne koordinere virksomheten med innsats av allierte spesialstyrker. I 1980 ble dette samarbeidet utvidet innenfor rammen av en ny organisasjon. Formålet var å styrke samarbeidet om felles øvelser i fredstid, sikre en felles terminologi og oppnå større operativt samarbeid under en okkupasjon. NATOs organisasjon på dette området ble oppløst i 1990.

I 1978 fikk okkupasjonsberedskapen en militær organisering. Dette var både en konsekvens av den teknologiske utviklingen innen våpen og samband, og av at krigsgenerasjonen med sin innsikt og erfaring, men også konserverende innflytelse, begynte å falle fra. Våpen og materiell begynte etter hvert å bli lagret på militært område, og alle ledere og nestledere, med unntak av sambandspersonellet, ble skiftet ut med militært personell på beordring.

Nedtrapping og avvikling

Parallelt med omorganiseringen ble også virksomhetsområdet innsnevret. I 1978 ble oppdrag med evakuering av personell, inkludert nedskutte flygere, innskrenket til bare å gjelde «utvalgt personell», først og fremst organisasjonens egne medlemmer som måtte evakueres av sikkerhetsgrunner. Evakuering av nedskutte flygere ble overlatt til Forsvarets spesialstyrker, i samarbeid med tilsvarende avdelinger på alliert side med Combat Search and Rescue (CSAR) som oppdrag. Midt på 1980-tallet ble BLUE MIX helt avviklet.

I 1983 ble det besluttet også å avvikle sabotasjenettverket ROC, etter at det en stund i praksis ikke hadde vært i operativ stand. ROC forutsatte lagring av blant annet våpen, ammunisjon og sprengstoff. Det var dyrt, og det var også en risiko for at uvedkommende kunne snuble over lagrene.

En medvirkende årsak til at ROC ble avviklet var den såkalte «Meyer-saken» i 1978, da et stort våpenlager i et privat hjem ble avdekket og kjent for offentligheten. Saken indikerte at våpen og utstyr ikke var under tilstrekkelig kontroll, og ble foranledningen til at forsvarsminister Rolf Hansen i Stortinget for første gang bekreftet offentlig at det eksisterte en beredskapsorganisasjon i Norge med tanke på eventuell okkupasjon. Stortingets granskningskommisjon for de hemmelige tjenester, Lund-kommisjonen, som var blitt opprettet i 1994 for å undersøke om norske borgere var blitt utsatt for ulovlig overvåking etter 1945, skrev følgende om dette i sin rapport fra 1996: «Det synes helt opp mot begynnelsen av 1980-tallet til dels å ha hersket en «cowboy-kultur» i tjenesten, som blant annet resulterte i transport av sprengstoff og ammunisjon i dårlig vedlikeholdte umerkede biler, parkering av disse i tett befolkede områder, samt lagring av store mengder høyeksplosiver i sentrale bystrøk. Dette synes å ha skapt unødig fare».

Etter hvert som nettverkene knyttet til sabotasje og evakuering ble avviklet på 1980-tallet, kom okkupasjonsberedskapen til å konsentrere seg om én hovedoppgave: innsamling av etterretninger. Dette ble i 1998 kodifisert i Lov om etterretningstjenesten, hvor det i paragraf 3 heter at tjenesten skal «… sikre ivaretakelsen av en nasjonal evne til å innhente og formidle informasjoner og etterretninger til norske myndigheter fra et helt eller delvis okkupert Norge».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Riste, Olav og Arnfinn Moland (1997). Strengt hemmelig – Norsk etterretningstjeneste 1945-1970. Universitetsforlaget, Oslo. ISBN 82-00-12769-9
  • Skogrand, Kjetil (2004). Norsk forsvarshistorie bind 4 1940-1970 – Alliert i krig og fred. Eide forlag, Bergen. ISBN 82-514-0621-8
  • Børresen, Jacob, Gullow Gjeseth og Rolf Tamnes (2004). Norsk forsvarshistorie bind 5 1970-2000 – allianseforsvar i endring. Eide forlag, Bergen. ISBN: 82-514-0622-6

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg