Stauroskop, apparat til nøyaktig innstilling av en krystall i et polarisasjonsapparat, oppfunnet av V. Kobell 1855, senere forbedret av Calderon o.a. En kalkspatplate skåret vinkelrett på den optiske aksen settes inn i strålegangen i polarisasjonsapparatet. Den frembringer der en interferensfigur. Legger man så en krystall inn, vil figuren som regel forandres. Bare når hovedsvingeretningen i krystallen faller sammen med polarisatorens svingeretning, blir den uforandret. Metoden er meget følsom.