Kalkholdige tyngdelegemer, utskilt av dyret selv, eller små fremmedlegemer som sandkorn o.l. som inngår i dyrenes likevektsorganer. I enkleste tilfeller består slike organer av en innbuktning i huden, eller en blære, hvor det finnes sanseceller med fine sansehår som er i berøring med statolittene. Tifotkreps har ved basis av hver av de fremste antennene en liten kitinsekk med åpning utover. Den inneholder vanligvis sandkorn som må fornyes etter hvert skallskifte. Om sandkornene erstattes med jernfilspon, reagerer dyret også på magnetiske krefter. Slike forsøk viser at organene tjener likevektssansen (statisk sans). Virveldyr har statolitter i de store blærer (utriculus, sacculus og lagena) i det indre øres labyrint. Hos benfisk kalles statolitter for otolitter.