Statolitter er kalkholdige tyngdelegemer som inngår i dyrenes likevektsorganer. De er utskilt av dyret selv, eller er små fremmedlegemer som sandkorn og lignende.

Faktaboks

Uttale
statolˈitter
Etymologi
av gresk, stat- av stasis ‘stillestående’ og -litt av lithos, ‘stein’

Virveldyr har statolitter i de store blærer (utriculus, sacculus og lagena) i det indre øres labyrint. Hos benfisk kalles statolitter for otolitter.

Oppbygning

I sin enkleste form består slike organer av en innbuktning i huden, eller en blære, hvor det finnes sanseceller med fine sansehår som er i berøring med statolittene.

Tifotkreps har ved basis av hver av de fremste antennene en liten kitinsekk med åpning utover. Den inneholder vanligvis sandkorn som må fornyes etter hvert skallskifte. Om sandkornene erstattes med jernfilspon, reagerer dyret også på magnetiske krefter. Slike forsøk viser at organene tjener likevektssansen (statisk sans).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg