Stapelrett, fra middelalderen en rettighet som enkelte byer hadde til å kreve at varer som passerte byen, skulle stanses og bys frem til salgs der, som regel i tre dager, før de ble sendt videre. Stapelretten kunne også gi en by rett til å kreve at slike varer skulle omlastes, for å føres videre av byens innbyggere. Stapelretten ble i alt vesentlig opphevet av Wienkongressen 1815.