stadion (idrettsplass)

I antikkens Hellas var drómos en forløper til dagens stadion. En dromos var en smal og lang idrettsbane. Denne idrettsbanen skulle ha en stádions lengde. Stádion var opprinnelig et gresk lengdemål som tilsvarte 600 greske fot, omtrent 190 meter. Til de første olympiske leker i nyere tid, i Athen 1896, ble det antikke stadion rekonstruert.

Ordet drómos betyr også bane. I både greske og romerske idrettsanlegg ble det bygget såkalte hippodromer. Dette var baner hvor det foregikk hesteløp (av ordet hippos, 'hest'). Slike hesteløp kunne foregå med eller uten vogn. En av de mest kjente hippodromene er hippodromen i Konstantinopel.

Olympia-stadion er det mest kjente greske stadionet. De greske stadionene ble tilpasset det omkringliggende landskapet eller topografien. For grekerne var idrettsarrangementet innrammet av deres religiøse dyrkelse. Derfor er stadionet på Olympia vendt mot Zevs-tempelet. Greske stadioner hadde også omkringliggende idretts- og utdanningsanlegg, som uttrykk for at grekerne oppfattet idrett og gymnastikk som del av den greske oppdragelse.

Arkitekturen på de greske stadionene var kjent for rektangelet rundt selve banen og en oval form som omkranset selve løpebanen. Disse greske anleggene var også mer åpne enn de seinere urbane, romerske anleggene. Den greske stadion-arkitekturen ble videreført med de nyere stadionene som ble bygget i Europa og Norden frem til slutten av 1900-tallet. Eksempler på slike er Frogner stadion (ferdigstilt i 1901) i Norge, Idrætsparken i København (1911), Wien stadion (1931) i Østerrike, som idag heter Ernst Happel Stadion, og München stadion (1972) i Tyskland.

Den seinere tradisjonen med gladiatorkampene foregikk på de store idrettsstadionene i Romerriket. Den største var Circus Maximus, med sin kjente ellipse-form og tribuner på tre sider. Her ble også en av de største hippodromene bygget. Stadion Circus Maximus hadde plass til cirka 150 000 tilskuere. Flere moderne idrettsstadioner er inspirert av den romerske stadion-arkitekturen, som OL-stadionet Los Angeles Memorial Coliseum (1932), Olympia stadion (1936) i Berlin og Lenin-stadion (1980) i Moskva.

I nyere tid har det blitt bygget store spektakulære stadioner til idretter som fotball, rugby, amerikansk fotball og baseball. Dette er enorme anlegg som er mer lukket og har en silo-lignende form, og som har videreført noe av den romerske urbane arkitekturen. Stadionene har også blitt inspirert av seinere britiske fotballstadioner som har vokst fram, eksempelvis Wembley stadion og Hampden Park.

Et eksempel på en moderne stadion er Maracaña (1947–1950) i Rio de Janeiro i Brasil. Denne var lenge regnet som verdens største fotballstadion og har en tilskuerrekord på 173 850. Senere ble kapasiteten begrenset til om lag 140 000 tilskuere av sikkerhetsmessige årsaker. Moderniseringen i forbindelse med de panamerikanske lekene i 2007 senket kapasiteten ytterligere til 78 838.

Regner vi med alle sportsanlegg, også motorsport, regnes The Indianapolis Motor Speedway som den største sportsarenaen i verden med en kapasitet på over 257 000 tilskuere.

I Europa er Masaryk-stadion, som sto ferdig i 1937 og seinere fikk navnet Strahov Stadio, regnet som den største idrettsarenaen. Den hadde opprinnelig en kapasitet på cirka 250 000 tilskuere, men rommer i dag cirka 220 000 tilskuere. Stadionet ble opprinnelig bygget for massemønstringer og turnkonkurranser, men har også huset fotballkamper.

• idrett
• OL – olympiske leker
• idrettsanlegg
• friidrett

• Slagstad, Rune. Sporten. En idéhistorisk studie. (2008). Pax forlag.