squid

Squid var en britiskprodusert synkeminekaster til bekjemping av ubåter under andre verdenskrig.

Squid besto av tre morterrør med en diameter på 305 mm, montert etter hverandre i en ramme, der hvert av rørene pekte i litt forskjellig retning for å spre synkeminene i et trekantmønster. For å lade morterrørene ble rammen lagt 90 grader over på siden slik at synkeminene kunne rulles direkte inn i rørene. Morterrørene var forseglet med et lokk av bakelitt som ble knust idet synkeminen ble skutt ut av røret. Formålet med bakelittlokket var å forhindre at fuktighet, regn eller sjøsprøyt, kom ned i røret. Om det skjedde ville det oppstå friksjon som ville redusere synkeminens utskytingshastighet slik at den bommet på målet.

Synkeminene veide 177 kilo, hvorav 94 kilo med Minol sprengstoff, en variant av TNT spesielt utviklet for synkeminer og torpedoer, som var tilsatt aluminium for å forlenge detonasjonspulsen. Idet de traff vannflaten sank synkeminene med en hastighet av 13,3 meter per sekund. Detonasjonsdybden ble satt ved hjelp av et tidsbrannrør. Alle tre synkeminer måtte innstilles på samme detonasjonsdybde. Denne kunne justeres kontinuerlig helt fram til avfyringstidspunktet. Største dybde var 270 meter. Våpenet ble avfyrt automatisk fra sonarens avstandsmåler i det øyeblikk avstanden til målet var den rette. De tre synkeminene dannet en likesidet trekant der hver side var 37 cm lang, og landet 250 meter forenfor skytende fartøy.

De fleste av fartøyene var bestykket med to Squid-systemer. Samtlige seks synkeminer ble da skutt ut samtidig i to salver hvor de dannet to motsatte trekanter. Den ene salven ble innstilt for å detonere ti meter over målet, den andre ti meter under. Tanken var at de to salvene slik skulle knuse ubåtens skrog mellom seg. Prøver etter krigen fastslo at Squid var hele ni ganger mer effektiv enn en standard synkeminekaster.

På de fleste fartøyene var Squid-systemet plassert forut, men ikke på alle. På fartøyer som hadde squid-morterne plassert akterut, slik som på de kanadiske fregattene av River-klassen Norge overtok etter krigen, ble synkeminene skutt ut i en bue over stormasten og landet mye nærmere baugen enn om systemet hadde vært plassert i forskipet. Om bakelittlokket ikke var tett eller ikke var blitt skikkelig satt på, slik at det kom fuktighet inn i rørene, kunne det i verste fall føre til at synkeminen falt ned på fregattens fordekk.

Squid ble tatt i bruk fra september 1943 og ble etter hvert plassert om bord i 70 fregatter og korvetter i den britiske og kanadiske marinen. I løpet av krigen ble Squid kreditert med å ha senket 17 tyske ubåter i 50 angrep.

Våpensystemet var i produksjon fram til 1959. Da hadde i alt 195 Squid-mortere blitt produsert. Det siste fartøyet i Royal Navy som ble utrustet med Squid, var fregatten HMS Salisbury så sent som i 1977. I den norske marinen var de tre River-klasse fregattene Norge overtok fra Canada i 1956, KNM Draug, KNM Troll og KNM Garm, hver bestykket med to Squid. KNM Draug totalhavarerte ved Island sommeren 1964. De øvrige norske fregattene av River-klassen var i tjeneste fram til 1965, da de ble bygget om til depotskip. Fra 1958 ble det også plassert en Squid-morter om bord i hver av de fire svenske jagerne av Östergötland-klassen, hvor de var i tjeneste helt fram til 1982.