spredningsprosesser

Artikkelstart

Spredningsprosesser beskriver kollisjoner mellom partikler, spesielt på kvantefysisk nivå. Historisk sett har spredningseksperimenter spilt en stor rolle ved å avdekke egenskaper til ulike typer materie og til å utvikle feltet elementærpartikkelfysikk.

Beskrivelse

Ved å sende partikkelstråler (for eksempel med elektroner, protoner, eller α-partikler) mot materie vil man kunne finne ut noe om materiens indre struktur ved å studere partiklene som kommer ut av kollisjonene.

Studier av spredningsprosesser har blant annet vært utført ved CERN i Genève. Man har latt en elektronstråle kollidere med en positronstråle. Når et elektron og et positron (elektronets antipartikkel) kolliderer, vil de annihilere (forsvinne). Energien deres kan da gå med til å produsere en ny type partikkel og dens antipartikkel. Ved gradvis å øke energien kan man på denne måten produsere alle typer partikler med masser opp til maksimalenergien for eksperimentet.

Ut i fra klassisk newtonsk fysikk og elektromagnetisme kan man regne ut partikkelbanene. Slik er det ikke i kvantefysikk, der man bare kan regne ut sannsynligheten for at en partikkel spres i en bestemt retning ved kollisjonen med en annen partikkel. En teori for spredningsprosesser må ta utgangspunkt i kvanteteori for sterk vekselvirkning, elektromagnetisk og svak vekselvirkning mellom elementærpartiklene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg