Spredningsprosesser beskriver kollisjoner mellom partikler, spesielt på kvantefysisk nivå. Historisk sett har spredningseksperimenter spilt en stor rolle ved å avdekke egenskaper til ulike typer materie og til å utvikle feltet elementærpartikkelfysikk.

Beskrivelse

Ved å sende partikkelstråler (for eksempel med elektroner, protoner, eller α-partikler) mot materie vil man kunne finne ut noe om materiens indre struktur ved å studere partiklene som kommer ut av kollisjonene.

Studier av spredningsprosesser har blant annet vært utført ved CERN i Genève. Man har latt en elektronstråle kollidere med en positronstråle. Når et elektron og et positron (elektronets antipartikkel) kolliderer, vil de annihilere (forsvinne). Energien deres kan da gå med til å produsere en ny type partikkel og dens antipartikkel. Ved gradvis å øke energien kan man på denne måten produsere alle typer partikler med masser opp til maksimalenergien for eksperimentet.

Ut i fra klassisk newtonsk fysikk og elektromagnetisme kan man regne ut partikkelbanene. Slik er det ikke i kvantefysikk, der man bare kan regne ut sannsynligheten for at en partikkel spres i en bestemt retning ved kollisjonen med en annen partikkel. En teori for spredningsprosesser må ta utgangspunkt i kvanteteori for sterk vekselvirkning, elektromagnetisk og svak vekselvirkning mellom elementærpartiklene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg