Spontant symmetribrudd, begrep i fysikken som brukes om en situasjon der grunntilstanden ikke har like stor symmetri som de dynamiske likningene for systemet. Med grunntilstanden menes den lavest mulige energitilstanden, i en del sammenhenger det samme som vakuum. Spontant symmetribrudd kan illustreres ved å betrakte magneter. Her er vekselvirkninga mellom to magneter på mikroskopisk (atomært) nivå rotasjonssymmetrisk, mens i grunntilstanden har alle magnetene de atomære enkeltmagnetene retta samme vei, og er altså ikke rotasjonssymmetriske.

I elementærpartikkelfysikk er spontant symmetribrudd brukt som forklaring på at kraftformidlerne i svak vekselvirkning, dvs. W- og Z-bosonene, har masse, mens f.eks. fotonet som utveksles i elektromagnetisk vekselvirkning, er masseløst. I teorien for elektrosvak vekselvirkning antas det at massene til W og Z er knytta sammen med et såkalt higgsfelt. Dersom higgsfeltet har en dynamikk med spontant symmetribrudd, kan det gi opphav til massene til W og Z, og generelt til alle elementærpartiklene. Men dersom denne antakelsen er korrekt, skal det finnes et nøytralt boson med spinn null (higgspartikkel). En slik partikkel ble  påvist eksperimentelt ved partikkelfysikk-laboratoriet CERN i Geneve i 2012. Se også elektrosvak teori.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.