Spontant symmetribrudd, begrep i fysikken som brukes om en situasjon der grunntilstanden ikke har like stor symmetri som de dynamiske likningene for systemet. Med grunntilstanden menes den lavest mulige energitilstanden, i en del sammenhenger det samme som vakuum. Spontant symmetribrudd kan illustreres ved å betrakte magneter. Her er vekselvirkninga mellom to magneter på mikroskopisk (atomært) nivå rotasjonssymmetrisk, mens i grunntilstanden har alle magnetene de atomære enkeltmagnetene retta samme vei, og er altså ikke rotasjonssymmetriske.

I elementærpartikkelfysikk er spontant symmetribrudd brukt som forklaring på at kraftformidlerne i svak vekselvirkning, dvs. W- og Z-bosonene, har masse, mens f.eks. fotonet som utveksles i elektromagnetisk vekselvirkning, er masseløst. I teorien for elektrosvak vekselvirkning antas det at massene til W og Z er knytta sammen med et såkalt higgsfelt. Dersom higgsfeltet har en dynamikk med spontant symmetribrudd, kan det gi opphav til massene til W og Z, og generelt til alle elementærpartiklene. Men dersom denne antakelsen er korrekt, skal det finnes et nøytralt boson med spinn null (higgspartikkel). En slik partikkel ble  påvist eksperimentelt ved partikkelfysikk-laboratoriet CERN i Geneve i 2012. Se også elektrosvak teori.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.