Splendid isolation, betegnelse på et viktig element i Storbritannias utenrikspolitikk fra slutten av 1800-tallet og frem til utbruddet av verdenskrigen 1914. Det innebar at Storbritannia, som verdens mektigste stat, kunne føre en alliansefri utenrikspolitikk for derved å unngå å bli innblandet i europeiske kriger. Uttrykket henspiller også på Storbritannias isolasjon som en øy og med bare naturlige grenser. Uttrykket ble første gang brukt 1896 av Canadas statsminister Wilfred Laurier. Ettersom flyvåpenet kom i bruk under den første verdenskrig, mistet splendid isolation mye av sitt meningsinnhold. Det har imidlertid også senere vært brukt om britisk utenrikspolitikk, særlig om skepsis til integrering i Europa.