Spina bifida er en medfødt feil i ryggens utvikling på fosterstadiet, hvor én eller flere virvelbuer i ryggsøylen ikke er vokst sammen på normal måte. Når heller ikke huden og de øvrige bløtdeler er lukket, kan både ryggmargen og nerverøttene være ubeskyttet. Da kan det danne seg en utposing av ryggmargshinnene, ryggmargen eller nerverøtter. Utposing av ryggmargen kalles ryggmargsbrokk, eller myelomeningocele. Dersom det bare er hinnene som poser ut kalles tilstanden meningocele. Nedenfor det stedet hvor ryggmargsbrokket befinner seg kan nervefunksjonen være skadet. Dette kan for eksempel gi redusert funksjon i beina eller manglende kontroll over blære- og tarmfunksjon.

Faktaboks

Uttale
spˈina bifˈida
Etymologi
av spina og bifida, ‘todelt, spaltet’

Spina bifida occulta (skjult spina bifida)

Spina bifida uten bløtdelsforandringer sees relativt ofte som tilfeldig funn ved røntgenundersøkelse av ryggen og finnes hos omkring en tiendedel av befolkningen.

Hos disse vil virvelbuen i én eller flere av de nederste ryggvirvlene ikke være helt sammenvokst. Av og til kjennes en fettpute eller et søkk der ryggtaggen skulle vært. Noen ganger sees pigmentforandringer eller økt behåring i huden over. Slike defekter har som regel ingen konsekvenser, men det er likevel viktig å være klar over defekten ved ryggkirurgi eller spinalpunksjon.

Spina bifida cystica (myelomeningocele, ryggmargsbrokk)

Spina bifida cystica kalles også myelomeningocele eller ryggmargsbrokk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg