Speleologi er en fellesbetegnelse på vitenskapelige studier av naturlig dannede hulrom (grotter), først og fremst i kalksteinsområder (karsthuler).
Speleologi omfatter til en viss grad også utforskning og kartlegging av grotter, og mange har dette som hobby som ofte involverer både fjellklatring og dykking.
Utforskning av grotter har vært drevet i lang tid, blant annet er det kjent beretninger fra assyriske håndskrifter fra mer enn 1000 fvt. I middelalderen foreligger mange beretninger om huler, oftest preget av tidens overtro.
Systematiske studier av grotter i nyere tid tok til omkring 1800. Foregangsmenn var franskmennene Gabriel Auguste Daubrée og Edouard-Alfred Martel. Sistnevnte regnes som huleforskningens grunnlegger. Han systematiserte forskningen og gjorde den til vitenskap. I løpet av femti år undersøkte han over 1500 sjaktgrotter i Europa og Amerika.
I Norge studerte geologene John Oxaal og Gunnar Horn huler i Nordland. Senere beskrev franskmannen Jean Corbel grotter i Norge. Ved Universitetet i Bergen drives det forskning og undervisning i speleologi.
Siden slutten av 1950-årene har Norge jevnlig hatt besøk av britiske grotteklubber som har funnet og utforsket en mengde nye grotter, spesielt i Rana-området.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.