Et massespektrum er et diskontinuerlig spektrum som viser hyppigheten av partikler (elementærpartikler, atomer, ioner) som funksjon av massen. Se massespektrometer.

Betaspektrum viser fordeling av energi til β-partikler (elektroner) som sendes ut fra en radioaktiv kilde. Det er som regel et kontinuerlig spektrum. Se betaspektrometer. Alfaspektrum, protonspektrum og nøytronspektrum viser på tilsvarende måte fordeling etter energi eller impuls for partikler fra radioaktive prosesser eller kjernereaksjoner. Med tellerspektroskop (scintillasjonsteller, proporsjonalteller, halvlederteller) får man energispektrum; med magnetisk spektroskop får man impulsspektrum.

Et lydspektrum fremkommer ved at det foretas en frekvensanalyse av lyden, og intensiteten av forskjellige frekvenser fremstilles som funksjon av frekvensen. Se spektrumanalysator.

Elektromagnetisk stråling deles inn i spektralområder karakterisert ved visse felles trekk når det gjelder strålingens opprinnelse eller detektering (radiobølge-, mikrobølge-, infrarødt, synlig, ultrafiolett, røntgen- og gammaspektrum).

Spektra som har sin opprinnelse i stråling fra atomer eller molekyler, inndeles dessuten, etter den mekanisme som har vært i virksomhet, i emisjonsspektra og absorpsjonsspektra og i linje-, bånd- og kontinuerlige spektra. Emisjonsspektra oppstår ved stråling fra atomer eller molekyler som først er eksitert enten termisk, ved støt mot andre atomer, ioner eller elektroner eller ved absorpsjon av fotoner. Absorpsjonsspektrum oppstår når stråling som gir kontinuerlig spektrum, f.eks. stråling fra fast stoff ved høy temperatur, går gjennom stoff som absorberer bestemte bølgelengder eller bølgelengdeområder (selektiv absorpsjon). Den stråling som absorberes, har samme frekvens som man finner i emisjonsspektret fra samme stoff. Absorpsjonsspektrum tatt opp fotografisk har derfor mørke striper der et tilsvarende emisjonsspektrum har lyse og omvendt. Linje- og båndspektra er diskontinuerlige. Linjespektra skyldes stråling som oppstår ved kvantesprang av elektroner i atomene. Fra hvert grunnstoff kan det bare sendes ut stråling med bestemte frekvenser svarende til bestemte linjer i spektret. Linjer fra samme grunnstoff kan ordnes i serier, hvor frekvensene står i bestemte forhold til hverandre. Se spektrallinjer. Båndspektra skyldes forandringer i molekylenes energitilstand. I molekylene har man i tillegg til elektronbevegelsen også kollektiv bevegelse (vibrasjoner og rotasjoner) av molekylene. Bevegelsene overlagrer hverandre, og man får derfor mange flere mulige overganger og mye mer kompliserte spektra enn fra enkle atomer. Men linjene som representerer en bestemt type overganger, grupperer seg innen et bestemt område, et bånd: rene rotasjonsbånd i mikrobølgeområdet og det fjerne infrarøde område, vibrasjons-rotasjonsbånd i det nære infrarøde og elektronvibrasjons-rotasjonsbånd vesentlig i det synlige og ultrafiolette området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.