spektrum - fargespektrum

Spektrum. Emisjonsspektrum fra et fast stoff eller en væske som er glødende og har høy temperatur. Spektret fra faste stoffer og væsker er kontinuerlig.

Spektrum av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Spektrum er rekken av farger som oppstår når hvitt lys blir brutt i et prisme eller bøyet i et gitter og etterpå fanget opp på en hvit skjerm.

Faktaboks

Uttale
spˈektrum
Etymologi
av latin ‘noe som viser seg, tar form’

Fargespektret ble først systematisk undersøkt av Isaac Newton, og han delte det i sju hovedfargetoner: rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Denne noe tilfeldige inndelingen ble valgt ut fra en tradisjonell oppfatning av at fargespekteret kan sees på som toneskalaen i en oktav.

I motsetning til toneskalaen går spektrets farger gradvis over i hverandre, og fargenes karakter er meget avhengig av spektrets bølgelengdeoppløsning og av observasjonsforholdene. Et forholdsvis godt oppløst spektrum, for eksempel spektret av en stjerne betraktet gjennom et prisme av glass eller klar plast, er dominert av tre fargetoner: rødt, grønt og fiolett, mens gult og cyan er skyggeaktige. Ved minkende grad av oppløsning (bredere lyskilde) øker gult og cyan i fargestyrke på bekostning av grønt og rødt. Grunnen ligger i øyets følsomhetsfunksjoner.

Antallet fargetoner som et normalt øye kan skjelne i et spektrum, avhenger av observasjonsforholdene, men er av størrelsesorden 150. Det er en utbredt oppfatning at hver fargetone svarer til en bestemt bølgelengde av lyset, men så enkelt er det ikke. For at øyet skal merke en fargetoneforskjell, må forskjellen i bølgelengde overstige en viss statistisk terskelverdi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg