Spektrum er rekken av farger som oppstår når hvitt lys blir brutt i et prisme eller bøyet i et gitter og etterpå fanget opp på en hvit skjerm.

Fargespektret ble først systematisk undersøkt av Isaac Newton, og han delte det i sju hovedfargetoner: rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Denne noe tilfeldige inndelingen ble valgt ut fra en tradisjonell oppfatning av at fargespekteret kan sees på som toneskalaen i en oktav.

I motsetning til toneskalaen går spektrets farger gradvis over i hverandre, og fargenes karakter er meget avhengig av spektrets bølgelengdeoppløsning og av observasjonsforholdene. Et forholdsvis godt oppløst spektrum, for eksempel spektret av en stjerne betraktet gjennom et prisme av glass eller klar plast, er dominert av tre fargetoner: rødt, grønt og fiolett, mens gult og cyan er skyggeaktige. Ved minkende grad av oppløsning (bredere lyskilde) øker gult og cyan i fargestyrke på bekostning av grønt og rødt. Grunnen ligger i øyets følsomhetsfunksjoner.

Antallet fargetoner som et normalt øye kan skjelne i et spektrum, avhenger av observasjonsforholdene, men er av størrelsesorden 150. Det er en utbredt oppfatning at hver fargetone svarer til en bestemt bølgelengde av lyset, men så enkelt er det ikke. For at øyet skal merke en fargetoneforskjell, må forskjellen i bølgelengde overstige en viss statistisk terskelverdi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.