Spark.
Moderne versjon av sparken Rapp, som tusenvis av nordmenn har erfaring med.
Spark.
Av .

En spark er et fremkomstmiddel som brukes på is og hardpakket snø. Spark er en kortform av den eldre betegnelsen sparkstøtting, som sier noe om konstruksjon og bruksmåte. Støtting er beslektet med 'stutt' (kort) og har nok sammenheng med at opphavet til sparkstøttingen er en kort kjelke.

Faktaboks

Også kjent som
sparkstøtting

Sparken har to meier som i fremkant går opp i en bue og er festet sammen med en «støtfanger» på tvers. Fra fremenden av sparken går to skråstivere mot et trestykke mellom to oppstandere, som i sin tur er festet til meiene. Et tverrtre på toppen av stolpene ender i to håndtak. Oppstanderne kunne også tjene som ryggstø for en passasjer, som satt på et sete av spiler.

Meiene var fra først av laget av tre, som etter hvert fikk beslag av metall. Sparkene ble lettere å styre når de fikk meier av stål. Sparker med slike meier dukker opp i kildene først på 1900-tallet.

Sparken drives fremover ved at en person står med foten på den ene meien og sparker fra med den andre. Frasparket blir mer effektivt hvis man har en sparkklo på foten man sparker med.

Bruken

Barn med spark.
Barn med spark ved Barduelva i 1951.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Sparken er et fremkomstmiddel som egner seg godt for norske forhold vinterstid, og den fikk sitt definitive gjennombrudd omkring 1920. Bruken gikk imidlertid sterkt tilbake i andre halvpart av 1900-tallet. Det var flere grunner til det. En økende del av befolkningen hadde tilhold i byer, og tallet på biler skjøt fart etter at bilsalget ble frigitt i 1960. Det førte også til økt grusstrøing og salting av veiene.

Selv om bruken av spark totalt sett har gått noe tilbake, er den stadig i bruk mange steder i landet der vinterføret er godt og stabilt. I byer som Lillehammer og Tromsø er sparken fremdeles vanlig å se vinterstid, og den er selvsagt også vanlig på landsbygda, særlig i snørike områder over hele landet. I tillegg er sparken fremdeles et populært leketøy og fremkomstmiddel for barn. Sparken er også god å ha for isfiskere slik at de kan frakte fiskeutstyret ut på isen, og deretter sitte på sparken etterpå når de pilker.

Historikk

I media omtales sparkstøttingen visstnok for første gang i 1872, da en avisnotis fortalte at det har vært mange slike doninger å se på elven og fjorden ved byen Piteå i Norrland.

For Norges del dukket sparken opp på Helgeland i 1885, og noen år senere ble det solgt sparker i Kristiania. Først på 1900-tallet ble det importert mange svenske sparker til hovedstaden. Omkring 1920 ble sparkene fra Arvika holdt for å være de beste. På bygdene ble sparker for en stor del laget av lokale bygdesmeder. Etter hvert ble det også i Norge mekaniske bedrifter som kastet seg over sparkproduksjonen.

Sparkproduksjon i Norge

Stor og liten spark.
Bak den store spark-skulpturen på Tynset, med en vanlig spark i forkant.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Omkring 1920 ble det startet opp sparkproduksjon ved Aksel Steenbergs verksted i Løten med Arvika-sparken som modell. Omtrent på samme tid startet K.K. Lien i Arendal produksjonen av Nansen-sparken. I Trondheim ble Aas Redskapsfabrik en betydelig produsent med modellen Rapp. I 1930 ble så fabrikken Tarzan grunnlagt på Lillestrøm, der sparken med samme navn ble produsert. Denne fabrikken ble i 1974 kjøpt opp av den nystartede bedriften Norø Industri A/S på Tynset.

I 1983 ble det produsert omkring 70 000 sparker i Norge. Av disse kom 20 000 fra Aas Redskapsfabrik og 32 000 fra Norø Industri. I 1986 overtok Norø også sparkproduksjonen fra Aas Redskapsfabrik.

Ansatte kjøpte i 2002 konkursrammede Norø Industri og etablerte et nytt selskap Norax as, som nå er den eneste bedriften i Norge som produserer sparker. Produksjonsvolumet har avtatt og har i de senere årene ligget på 4000-6000 sparker i året.

Litteratur

  • Dybdahl, Audun (1990). Fra stav til stasvogn. Landveis fremkomst- og transportmidler på Innherred, utgitt av Steinkjer Museum.
  • Fossgard, Eldbjørg (1997/98). Trekk av sparkens og sparkindustriens historie, Årbok for Nord-Østerdalen 97/98.
  • Rosander, Göran (1986). Om sparkstøttinger. Utgitt av Norsk Etnologisk Gransking, Universitetet i Oslo.

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Jeg synes det er underlig at artikkelen er skrevet som om sparken er noe som hører til fortida. For det første skriver dere uansett at den fortsatt er vanlig nok på bygda, men i tillegg vet jeg av egen erfaring at man ser den forholdsvis hyppig i bybildet nordpå, for eksempel i Tromsø (som jeg bodde i fram til 2020, så det må da være nylig nok).

svarte Eivind Falk

Hei. Takk for godt innspill. Jeg er helt enig med deg, og skal gjøre en endring i teksten. Ønsker deg et riktig godt nytt år.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg