spark

Sparken er et fremkomstmiddel som egner seg godt for norske forhold vinterstid, og den fikk sitt definitive gjennombrudd omkring 1920. Bruken gikk imidlertid sterkt tilbake i andre halvpart av 1900-tallet. Det var flere grunner til det. En økende del av befolkningen hadde tilhold i byer, og tallet på biler skjøt fart etter at bilsalget ble frigitt i 1960. Det førte også til økt grusstrøing og salting av veiene.

Selv om bruken av spark totalt sett har gått noe tilbake, er den stadig i bruk mange steder i landet der vinterføret er godt og stabilt. I byer som Lillehammer og Tromsø er sparken fremdeles vanlig å se vinterstid, og den er selvsagt også vanlig på landsbygda, særlig i snørike områder over hele landet. I tillegg er sparken fremdeles et populært leketøy og fremkomstmiddel for barn. Sparken er også god å ha for isfiskere slik at de kan frakte fiskeutstyret ut på isen, og deretter sitte på sparken etterpå når de pilker.

I media omtales sparkstøttingen visstnok for første gang i 1872, da en avisnotis fortalte at det har vært mange slike doninger å se på elven og fjorden ved byen Piteå i Norrland.

For Norges del dukket sparken opp på Helgeland i 1885, og noen år senere ble det solgt sparker i Kristiania. Først på 1900-tallet ble det importert mange svenske sparker til hovedstaden. Omkring 1920 ble sparkene fra Arvika holdt for å være de beste. På bygdene ble sparker for en stor del laget av lokale bygdesmeder. Etter hvert ble det også i Norge mekaniske bedrifter som kastet seg over sparkproduksjonen.

Omkring 1920 ble det startet opp sparkproduksjon ved Aksel Steenbergs verksted i Løten med Arvika-sparken som modell. Omtrent på samme tid startet K.K. Lien i Arendal produksjonen av Nansen-sparken. I Trondheim ble Aas Redskapsfabrik en betydelig produsent med modellen Rapp. I 1930 ble så fabrikken Tarzan grunnlagt på Lillestrøm, der sparken med samme navn ble produsert. Denne fabrikken ble i 1974 kjøpt opp av den nystartede bedriften Norø Industri A/S på Tynset.

I 1983 ble det produsert omkring 70 000 sparker i Norge. Av disse kom 20 000 fra Aas Redskapsfabrik og 32 000 fra Norø Industri. I 1986 overtok Norø også sparkproduksjonen fra Aas Redskapsfabrik.

Ansatte kjøpte i 2002 konkursrammede Norø Industri og etablerte et nytt selskap Norax as, som nå er den eneste bedriften i Norge som produserer sparker. Produksjonsvolumet har avtatt og har i de senere årene ligget på 4000-6000 sparker i året.

• Dybdahl, Audun (1990). Fra stav til stasvogn. Landveis fremkomst- og transportmidler på Innherred, utgitt av Steinkjer Museum.
• Fossgard, Eldbjørg (1997/98). Trekk av sparkens og sparkindustriens historie, Årbok for Nord-Østerdalen 97/98.
• Rosander, Göran (1986). Om sparkstøttinger. Utgitt av Norsk Etnologisk Gransking, Universitetet i Oslo.

• Norax: Sparkstøtting