spøkelseskreps

Spøkelseskreps av . CC BY ND 2.0
Skjematisk tegning av hunn-individ av spøkelseskreps med hode (cephalon), brystparti (pereon) med vedheng og bakkropp (abdomen). På hodet sitter to par antenner og munndeler, 1. og 2. brystledd har bein med klør, 3. og 4. mangler bein, men har rugeposer for eggene (en hunn). Bakkroppen er ganske liten.
Skjematisk tegning av . CC BY NC SA 3.0

Spøkelseskreps, art av storkreps i ordenen tanglopper. Spøkelseskreps, Caprella linearis, er lange og smale krepsdyr. De lever blant kystens alger og ser nærmest ut som tråder med forskjellige bein eller vedheng. De forreste beina har klør med gifttorn, mens bein mangler på tredje og fjerde kroppsledd. De blir opptil 3 cm lange, og er rødlige av farge.

Faktaboks

Også kjent som

Caprella linearis

caprella

Sitter ofte på alger eller på hydroider, hvor de delvis spiser polyppene. Et annet tilholdssted er på brødsvamp. De lever også av andre små dyr, som de fanger.

En annen art innen denne slekten er Caprella mutica. Den har ikke noe norsk navn, men kalles av og til for "japansk spøkelseskreps". Den blir opptil 4 eller 5 cm lang. Caprella mutica hører opprinnelig hjemme i Stillehavet, men har blitt spredt til Europe. Den kom til Norge i 1990-årene, og har særlig slått seg ned i oppdrettsanlegg. Der kan denne arten sitte tett på anleggets flytende strukturer. Det er også fare for at arten kan konkurrere med vår egen spøkelseskreps, og er derfor en høyst uønsket tilvekst til vår fauna.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg