sosiokulturelle forhold og næringsutvikling

Sosiokulturelle forhold viser til betydningen av ‘myke’ faktorer for næringsutvikling i land og regioner.

Sosiokulturelle forhold påvirker viljen og evnen hos ledere og ansatte til å endre måter å gjøre ting på i eksisterende bedrifter, og det er med på å bestemme i hvilken grad nyetablerere støttes av dominerende holdninger i samfunnet.

Forklaringer på næringsutvikling har tradisjonelt lagt mest vekt på betydningen av ‘harde’ faktorer, særlig knyttet til begrepet lokaliseringsfaktorer.

Utviklingen i næringslivet blir da påvirket av tilgang på naturressurser, høy kompetanse hos arbeidskraften, tilgang på kapital, godt utbygd fysisk infrastruktur osv.

Sosiokulturelle faktorer peker særlig på betydningen av normer, vaner og konvensjoner. Slike forhold påvirker næringsutviklingen særlig gjennom å stimulere eller hemme innovasjonsprosesser.

Utvikling av innovasjoner krever nesten alltid samarbeid mellom flere aktører. Det kan være personer og faggrupper internt i en organisasjon og personer i ulike organisasjoner. Felles forståelse av hva et samarbeid skal innebære og gjensidig tillit mellom aktører vil stimulere samarbeid, også samarbeid om strategisk viktige ting som utvikling av innovasjoner.

Det kan for eksempel være gjensidig forståelse av at en leverandør som samarbeider med en kundebedrift i et innovasjonsprosjekt ikke skal benytte lærdommen fra samarbeidet i leveranser til denne kundens konkurrenter.

Begrepet sosial kapital benyttes ofte for å vise betydningen av sosiokulturelle forhold for næringsutvikling. Det pekes da på at sosial kapital gir aktører muligheter til å benytte opparbeidede, tillitsbaserte sosiale nettverk ved innovasjonsprosesser.

Det er imidlertid behov for sosial kapital som både er bindende (bonding) og brobyggende (bridging). I det første tilfellet bygges sterke sosial nettverk innenfor en gruppe, for eksempel innen en bedrift, faggruppe, eller lokalsamfunn.

Det utvikles gruppespesifikke normer som letter samarbeid om innovasjonsaktivitet mellom aktører som tilhører gruppen. Det kan imidlertid lede til samarbeid mellom en fast kjerne av aktører som tenker ganske likt.

Brobyggende nettverk som går på tvers av grupper kan være viktig for å få inn helt ny informasjon og kunnskap utenfra ved innovasjonsprosesser.

Sosiokulturelle forhold som normer, vaner og konvensjoner vokser fram i et samspill mellom samfunnsutvikling og næringsutvikling. Det er forhold som utvikles over lang tid.

Noen lokaliseringsfaktorer, som tilgang på kapital og fysisk infrastruktur, kan endres raskt. Normer som for eksempel påvirker aktørers vilje til samarbeid ved innovasjonsprosesser og vilje til å ta risiko kan være langt vanskeligere å endre. Sosiokulturelle forhold vil dermed bidra til at næringslivet i en region og en nasjon beholder noen kjennetegn over lang tid.

  • Saxinian, A. (1994), Regional Advantage. Culture and Competition in Silicon Valley and Route 128. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.