Sosial innovasjon, samlebetegnelse for tiltak der det utvikles nye løsninger hvor de substansielle forbedringene i samfunnet anses viktigere enn kommersielle resultater i seg selv. Dette til forskjell fra innovasjon generelt, som innebærer endring av etablerte og institusjonaliserte former for verdiskapning (ofte er dette økonomisk produksjon).

Sosial innovasjon adresserer gjerne problemer som er knyttet til miljømessig bærekraft og til sosiale problemer, eller til kombinasjoner av slike. Utfordringene som møtes gjennom sosial innovasjon er ofte systemiske og løsninger skal bidra til positiv utvikling i samfunnet. I mange tilfeller vil sosial innovasjon også kunne ha en kommersiell og økonomisk betydning, og en sosial innovasjon vil sjelden anses som vellykket hvis den ikke har positive økonomiske virkninger.

Sett i et bredere perspektiv enn det økonomiske, er det åpenbart at innovasjoner både motiveres av og har effekter som går ut over de mulige økonomiske gevinstene som de gir over tid. Innovasjon har mange effekter, og det tas ofte flere hensyn når det satses på innovasjon. Slik kan man se bedriftsøkonomisk motivert innovasjon, ansvarlig innovasjon og sosial innovasjon som forskjellige først og fremst når det gjelder hvordan ulike hensyn vektes i forhold til hverandre.

Innovasjonsprosessen

Sosiale innovasjoner realiseres – som andre innovasjoner – gjennom felles innsats av et bredt spekter av aktører med variert kompetanse. De som er involvert i sosial innovasjon samarbeider gjerne i et mer eller mindre formalisert nettverk. Arbeidet er innrettet mot å frembringe et kollektivt gode gjennom fornyet sosial praksis. Kreativt samarbeid i heterogene nettverk er ofte en forutsetning for å skape en vellykket innovasjon, det vil ikke minst si innovasjon som faktisk er tilpasset de ulike interessenters og brukeres behov.

Sosial innovasjon er ikke forbeholdt noen bestemt organisasjonsform eller type juridisk enhet. Løsninger krever ofte at det samarbeides aktivt på tvers av sektorer (næringsliv, myndigheter, organisasjoner, høyere utdanning og forskning). Innovasjon er avhengig av evnen til å integrere den varierte kompetansen og de øvrige ressursene som ulike aktører rår over. Koordinering utover organisatoriske grenser er en sentral utfordring i sosial innovasjon.

Drivere for sosial innovasjon

Sosial innovasjon kan til tider være nokså sammenfallende med endringer (reformer) som drives gjennom av aktører i det politiske systemet i et land. Sosial innovasjon og politikk er altså ikke alltid lett å skille fra hverandre. Likevel vil merkelappen sosial innovasjon oftest bli brukt på tiltak som blir skapt og drevet fram av aktører utenfor det politiske systemet, altså av andre enn myndighetsorganisasjoner. Dette kan være ideelle, ikke-kommersielle organisasjoner (NGO’er), men også ad-hoc grupperinger, eller rike enkeltpersoner som engasjerer seg i filantropisk arbeid. Det sentrale er at sosial innovasjon er orientert primært om sosiale forbedringer og fremskritt, og er altså ikke uttrykk for at bestemte organisasjoner og individer ene og alene forfølger sin egeninteresse, slik man ofte tenker seg når det er snakk om vanlig innovasjon i næringslivet – slik innovasjon som blant andre økonomen Joseph A. Schumpeter var opptatt av.

En del bidragsytere til forskningslitteraturen har valgt å fokusere på sosialt entreprenørskap ut fra en interesse for entreprenører (eller gründere) og for enkeltmenneskers og gruppers mulighet til å være aktive pådrivere for sosial innovasjon.

Eksempler

Alternative skoler 

Forsøksgymnaset og Den Reisende Folkehøyskolen er eksempler på etablering av helt nye skoleformer, der målet har vært å frigjøre undervisning og læring fra etablerte rammer og reguleringer og gjennom nye løsninger skulle frembringe skoler som lærer elevene noe annet og noe mer enn tradisjonelle gymnas og folkehøgskoler gjorde.

Kvotehandel med forurensende utslipp

Ved å legge til grunn et prinsipp om a forurenser betaler, og ved å gi bestemte mengder utslipp til luft og vann en markedspris, frembringes et system der det er et reelt økonomisk incentiv for å redusere utslipp, og å redusere utslippene mest der det koster minst å få til reduksjoner.

Fair Trade

En merkeordning som er etablert og håndheves av en egen organisasjon, og som gir forbrukere en mulighet til å betale også for bakenforliggende produktegenskaper; som produserende bønders levekår, og miljømessig bærekraft i produksjonen. Varer som blir omsatt med slik merking er blant annet kaffe, kakao og sukker.

Melinda and Bill Gates Foundation

Microsoftgrunnleggeren Bill Gates har etablert et fond som står bak store vaksinasjonsprogrammer, som har en profesjonell organisasjon og som samarbeider blant annet med norske myndigheter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur:

  • Mulgan, Geoff, Tucker, Simon, Ali, Rushanara and Sanders, Ben (2007) Social Innovation: What it is, why it matters and how it can be accelerated. Working Paper. Skoll Centre for Social Entrepreneurship.
  • Phills, J. A., Deiglmeier, K., & Miller, D. T. (2008). Rediscovering social innovation. Stanford Social Innovation Review, 6(4), 34-43.
  • Andersen, Per Helmer. Forsøksgymnaset i Oslo 1966-1991. – Oslo : [P.H. Andersen], 1994 – 149 s. – Hovedoppgave i historie – Universitetet i Oslo, 1994

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg