Svart messe er ifølge (katolsk) litterær tradisjon et ritual hvor satanister dyrker djevelen som en guddom. Ritualet er formet som en forvrengning av den katolske messen.
Faktaboks
- Også kjent som
-
sort messe
svart messe
I fransk litteratur
I den litterære tradisjonen har det vært skrevet om messe noire, på norsk svart messe, siden midten av 1800-tallet. De franske verkene La Sorcière (1862) av Jules Michelet og Là-Bas (1891) av Joris-Karl Huysmans har vært innflytelsesrike for forståelsen av svart messe. Vekten i den litterære tradisjonen ligger på messens blasfemi og seksuelle innhold.
Svarte messer som realitet gjennom historien er omstridt. Det foreligger en mengde spekulasjoner og beskyldninger mot enkeltpersoner som angivelig har drevet med svart messe. Dokumentasjon er sparsomt tilgjengelig, men ritualer inspirert av den litterære tradisjonen kan ha blitt utført i enkelte grupper før 1900.
Svart messe i moderne tid
Fra 1900-tallet skjedde en oppblomstring av den moderne satanisme slik vi kjenner den i dag. Fra og med 1970-tallet finnes det godt dokumenterte kilder på svart messe i praksis. I LaVeys satanisme er en svart messe et psykodrama designet for å hjelpe individer med å kvitte seg med spesifikke problemer. I den tidligste fasen handlet det ofte om et oppgjør med religiøs oppdragelse, senere blant annet om oppgjør med motkulturens rusideal. Det sentrale var at ritualet hver gang var designet for ett enkelt menneske og et konkret problem. Etter tidlig 1970-tall har svart messe stort sett opphørt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.