Sonnhus er navn på en bygning der malt til ølbrygging tørkes ved hjelp av varm røyk. Utbredelsen av sonnhus har strukket seg fra Romsdal til Innherred, med Stjørdalen som et kjerneområde. I Stjørdalen brygges det fortsatt øl der maltet er varmrøkt i «såinnhuset».
Hvis sonnhuset var en eget bygg, var det fra gammelt av laftet med én etasje. Ofte var imidlertid selve tørkeinnretningen plassert i et hus som også hadde andre funksjoner som for eksempel et tørkehus eller en masstue.
Sonnene kunne ha noe forskjellig form, men hensikten var å gi maltet en røyksmak som ble overført til ølet. I Stjørdalen var sonnen vanligvis bygd opp på tvers i enden av rommet. Nederst ble stokkene kledd med steinheller, mot rommet ble det satt opp en steinmur. På golvet midt i sonnrommet ble det murt opp en steinovn, som ble kalt «kjerringa». Ovnen hadde flere hull der røyken kunne sive ut. Over ovnen lå et lag med perforerte fjøler, hvor maltet ble plassert. Noen steder ble maltet plassert på et lag rughalm som hvilte på spiler. Til ved ble det helst brukt or, som etter manges mening ga best smak på ølet. Forskjellen på malt tørket på en tørkehelle i en kjølne (tørkehus) og malt tørket med en sonn, var at i kjølna ble røyken ført bort gjennom en skorstein, mens den i sonnen gikk gjennom maltet.
Mye tyder på at både ordet sonn og denne spesielle måten å tørke malt på, har kommet til oss fra keltisk område. I gammelirsk betegnet sorn en tørkeovn for malt. Her må det ha skjedd en kulturell overføring lagt tilbake i tid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.