Sommerstratifikasjon, temperaturforholdene i innsjøers vannmasser om sommeren.

Øverst er et varmt og fritt sirkulerende vannlag (epilimnion), under dette et lag hvor temperaturen avtar hurtig med dypet (metalimnion, termoklin-området), og nederst ligger et lag med kalde og relativt uforstyrrede vannmasser (hypolimnion). I dype innsjøer er temperaturen i hypolimnion ca. 4 °C, i grunne innsjøer opp til 8–10 °C.

Sommerstratifikasjonen er først og fremst et resultat av samspillet mellom varmetilførsel til vannet og vindens arbeid på innsjøens overflate.

Om våren, like etter at isen er gått, er temperaturen i de øverste vannmasser lavere enn 4 °C (se vinterstratifikasjon). Varmetilførselen, særlig innstrålingen, er imidlertid stor, og de øvre vannmasser oppvarmes hurtig. Når vanntemperaturen blir rundt 4 °C, blandes hele vannmassen i innsjøen ved turbulente strømmer som oppstår på grunn av vindens arbeid på overflaten (se vårfullsirkulasjon).

Ved ytterligere oppvarming blir de øvre vannmasser lettere enn de dypere og kaldere. Vinden kan ikke drive disse lette vannmassene ned til bunnen, men bare ned til en viss dybde (metalimnion) karakteristisk for innsjøen. Denne dybden er bestemt av faktorer som er avgjørende for vindens arbeid på overflaten, de viktigste er overflatens areal, innsjøens lengderetning i forhold til dominerende vindretninger og graden av vindbeskyttelse, det vil si om innsjøen er omgitt av beskyttende åser eller fjell. I store innsjøer er epilimnion 12–15 meter dyp, i små og beskyttede innsjøer bare 4–6 meter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.